Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

annullere

verb

Uttale

anuleˊre

Opphav

av senlatin annullare, av ad ‘til’ og nullus ‘ingen’

Betydning og bruk

erklære ugyldig;
Eksempel
  • annullere en kontrakt;
  • annullere en skåring

ordre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin ordo ‘orden’; samme opprinnelse som orden

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi ordre om noe;
    • lystre ordre;
    • en ordre er en ordre
  2. bestilling på varer
    Eksempel
    • bedriften fikk store ordrer fra utlandet;
    • annullere en ordre

Faste uttrykk

  • i ordre
    (vare) som er bestilt og i ferd med å klargjøres
  • stående ordre
    ordre som gjelder hele tiden
  • til egen ordre
    (sjekk, verdibevis) som skal utbetales til en selv

kassere 2

verb

Opphav

av fransk casser ‘knuse’

Betydning og bruk

  1. forkaste noe som ubrukelig;
    Eksempel
    • kassere en utslitt dress;
    • hele varepartiet måtte kasseres
    • brukt som adjektiv
      • de gjenvinner metaller fra kasserte mobiltelefoner
  2. gjøre ugyldig (med påskrift, overstrykning eller lignende);
    Eksempel
    • kassere pengesedler

kansellere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør kanselli

Betydning og bruk

avlyse, oppheve, annullere
Eksempel
  • kansellere en kontrakt;
  • turen ble kansellert

ta tilbake

Betydning og bruk

annullere, oppheve (en beskyldning, et anbud);

tilbake

adverb

Uttale

også uttale -baˊke

Opphav

av til og bak (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tvinge noe(n) tilbake;
    • vike tilbake;
    • bøye, lene seg tilbake
  2. om fortiden, bakover i tid
    Eksempel
    • se, tenke tilbakeminnes
  3. til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • det står bare tilbake å skrive undergjenstår;
    • hilse tilbakegjengjelde en hilsen, hilse igjen;
    • betale tilbake pengene;
    • levere tilbake noe en har lånt;
    • komme, vende tilbake
  4. på stedet, fast, i uttrykket

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekke seg, ikke stå ved (noe)
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg, holde igjen (en person, gjenstand eller penger)
  • ligge, stå tilbake for noen, i noe
    være noen underlegen i noe
  • ta tilbake
    annullere, oppheve (en beskyldning, et anbud)

tilbakekalle

verb

Betydning og bruk

kalle, ta tilbake, annullere
Eksempel
  • tilbakekalle en beskyldning, melding, påstand;
  • tilbakekalle en utsendingkalle, beordre hjem

angrefrist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

frist (2) som en kunde har for å annullere et kjøp