Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
144 treff
Bokmålsordboka
69
oppslagsord
opplett
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
opp
og
lette
(
2
II)
Betydning og bruk
oppklarning i været
Artikkelside
lommeslagskip
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
betegnelese brukt på noen lette tyske slagskip fra mellomkrigstiden
Artikkelside
moulinégarn
,
moulinegarn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
mulineˊ-
Opphav
av
fransk
mouliner
‘tvinne’
Betydning og bruk
brodergarn med tråder som er lette å skille
Artikkelside
motorsykkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
større tohjulet kjøretøy med kraftig motor
Eksempel
tung
motorsykkel
;
lette motorsykler
Artikkelside
ord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
orð
;
beslektet
med
latin
verbum
Betydning og bruk
enhet av språklyder
eller
bokstaver som er bærer av en betydning i en ytring
Eksempel
setningen ‘jeg har sett den filmen’ består av fem
ord
;
‘framskritt’ er et sammensatt
ord
;
det engelske ordet ‘boy’
;
hun lette etter det rette ordet
;
en mann av få
ord
tekst
(2)
Eksempel
sette ord til en melodi
ordspråk
Eksempel
det er et gammelt
ord
som sier at magen blir mett før øynene
uttrykk
(3)
,
uttalelse
,
utsagn
Eksempel
det var et sant ord
;
det skrevne ordet
;
Guds ord
;
et ord i rett tid
;
jeg gjør hans ord til mine
som etterledd i ord som
bibelord
skriftord
tale, innlegg (i debatt, diskusjon)
Eksempel
be om
ordet
;
ha
ordet
;
ta
ordet
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Eksempel
ha godt ord på seg
;
han har
ord
på seg for å være bråsint
løfte
(
1
I
, 1)
,
tilsagn
,
forsikring
(1)
Eksempel
gi sitt
ord
på noe
;
det har du mitt
ord
på
;
tro han på hans
ord
;
det har du mitt
ord
for
;
gå fra sitt ord
;
stå ved sitt ord
Faste uttrykk
bevingede ord
(etter
tysk
boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
det siste ordet
ytringen som blir avgjørende i en sak
;
konklusjonen
dommeren har det siste ordet
;
hun lot motparten få det siste ordet
;
det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
for et godt ord
uten større grunn
;
lett
han lyver for et godt ord
før en vet ordet av det
før en får tenkt seg om
vi visste ikke
ordet
av det før ulykken skjedde
føre ordet
være den som taler og bestemmer
gå troll i ord
bli til virkelighet
han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
ha et ord med i laget
være med og bestemme
ha sine ord i behold
ha dekning for det en har sagt
ikke få ord for seg
ikke få uttrykt det en vil
komme til orde
få anledning til å si noe
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
med andre ord
sagt på en annen måte
;
det vil si
;
forkortet
m.a.o.
med rene ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
få tør si det med rene ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
hun gjentok ord for ord det han sa
ordet er fritt
hvem som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord
;
irettesettelse
russen fikk et pauli ord fra politiet
;
han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
som ordet går
etter det folk sier
ta på ordet
ta bokstavelig det noen sier
;
benytte seg av det noen (tankeløst) tilbyr
veie ordene sine
tenke seg godt om før en sier noe
veie sine ord på gullvekt
være svært varsom med hva en sier
Artikkelside
anker
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
ancora
;
jamfør
norrønt
akkeri
Betydning og bruk
redskap til å holde fast et (flytende) fartøy, en bøye, ballong
og lignende
konstruksjonsdel til å styrke
eller
holde fast bygningsdeler
roterende del av en elektrisk motor
;
i elektrisk generator: del der spenningen blir indusert
;
bevegelig del av elektromagnet
i overført betydning: fast holdepunkt
Eksempel
du er mitt trygge anker i livet
i overført betydning: person med viktig rolle
;
jamfør
nyhetsanker
og
sportsanker
Eksempel
være anker i Dagsrevyen
;
hun er aktuell som anker på midtbanen
Faste uttrykk
kaste anker
senke et anker til havbunnen slik at skipet ikke driver
lette anker
dra inn anker
ligge for anker
om fartøy: være festet til havbunnen med anker
Artikkelside
byrde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
samme opprinnelse som
norrønt
byrðr
,
beslektet
med
bære
(
1
I)
;
jamfør
byrd
Betydning og bruk
noe som er tungt å bære
;
jamfør
bør
(
1
I)
i overført betydning: noe som tynger
;
tyngsel
Eksempel
en tung
byrde
falt av henne
Faste uttrykk
legge byrder på
tynge, utsette for påkjenning
skattereformen legger nye byrder på næringslivet
lette byrden for
gjøre det lettere for
fondet skal lette byrden for de mest gjeldstyngede landene
ligge til byrde
være til bry eller belastning
angsten for å ligge til byrde stikker dypt
være til byrde for
skaffe bry, utgifter for
han vil ikke være til byrde for familien
Artikkelside
markør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
markøˊr
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
markere
Betydning og bruk
noe som markerer eller står for en egenskap, tilhørighet
eller lignende
Eksempel
en sosial markør
;
måten de kler seg på, er en markør for hvilket politisk ståsted de har
ting, maskindel
eller lignende
som markerer en stilling, linje
eller
grense
Eksempel
sette ut markører for å vise hvor banen er
person som markerer såret person, motstander
eller lignende
under en øvelse
bevegelig merke brukt til å vise posisjon på en dataskjerm
;
skrivemerke
person som viser treffpunkt på en skyteskive
;
anviser
person som noterer poeng i biljard
eller lignende
tegn som brukes til å identifisere en tilstand eller sykdom
Eksempel
de påviste en markør på X-kromosomet
anordning på havbunnen
eller
på havoverflaten for å lette gjenfinningen av noe
Artikkelside
lett på tå
Betydning og bruk
med lette fotbevegelser
;
Se:
lett
,
tå
Artikkelside
lettolje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for
oljer
(
1
I)
som er forholdsvis lette og lettflytende og har lavt kokepunkt
Artikkelside
Nynorskordboka
75
oppslagsord
opplett
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
lette
(
3
III)
Tyding og bruk
oppklarnande vêr
;
opphaldsvêr
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
lommeslagskip
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nemning brukt på nokre lette tyske slagskip frå mellomkrigstida
Artikkelside
moulinégarn
,
moulinegarn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
mulineˊ-
Opphav
av
fransk
mouliner
‘tvinne’
Tyding og bruk
brodergarn med trådar som er lette å skilje
Artikkelside
motorsykkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
større tohjula køyretøy med kraftig motor
Døme
tung motorsykkel
;
lette motorsyklar
Artikkelside
byrd
1
I
,
byrde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
byrðr
;
samanheng
med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
noko som ein ber
;
så mykje som ein greier å bere i ein gong
Døme
bere ei tung
byrd
;
leggje opp ei
byrd
i
overført tyding
: noko som tyngjer
;
tyngsel
(3)
Døme
ei tung
byrd
fall av henne
Faste uttrykk
leggje byrder på
utsetje for påkjenning
;
tyngje
regjeringa må ikkje leggje for store byrder på næringslivet
lette byrda for
gjere det lettare for
vi får prøve å lette byrda for medmenneska våre
liggje til byrd
vere til bry eller belasting
ho hjelpte til med husarbeidet slik at ho ikkje låg til byrd
vere til byrd for
skape bry, utgifter for
han vil ikkje vere til byrd for nokon
Artikkelside
lettolje
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samnemning for
oljer
(
1
I)
som er etter måten lette og lettflytande og har lågt kokepunkt
Artikkelside
lette
3
III
letta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Tyding og bruk
gjere lettare
;
gjere mindre vanskeleg
Døme
lette ei bør
;
maskinen vil lette arbeidet ein god del
;
lette tilgjenget til høgare utdanning
frigjere (frå plager og uro)
;
gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
Døme
lette trykket i behaldaren
;
eg skulle gjerne letta sorga for deg
;
eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
rane
(
2
II)
Døme
bli letta for pengar
lyfte litt
;
heve (seg)
Døme
lette på skapet for å kike under
;
lette på loket
;
flyet letta frå rullebana
;
vi får snart lette på oss og kome oss heim
letne
(2)
,
klarne
(1)
Døme
skodda letta
;
det lettar opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjartet
fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
eg treng å få letta hjartet mitt
lette samvitet
vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
puste letta ut
kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside
lette
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
lett
Tyding og bruk
liten rus
Faste uttrykk
på ein lette
(lett) rusa
;
på ein kant
Artikkelside
lette
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
létti
;
jamfør
lette
(
3
III)
Tyding og bruk
det at noko blir gjort lettare
;
hjelp
(1)
,
lindring
Døme
ein stor lette i arbeidet
;
det var ein lette at det var over
som etterledd i ord som
skattelette
oppklarning
;
opplett
(
1
I)
Døme
ein lette i vêret
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100