Avansert søk

333 treff

Bokmålsordboka 157 oppslagsord

opprusting 2, opprustning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    økning av krigsberedskap, særlig gjennom anskaffelse av nye våpen
    Eksempel
    • opprusting og krig
  2. Eksempel
    • opprusting av tilbudet til de som reiser kollektivt
  3. i overført betydning: styrking
    Eksempel
    • det trengs en moralsk opprusting

krigsprofitør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som tjener seg rik på krig;
jamfør profitør

luftbru, luftbro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(militært organisert) flytransport til steder en ikke når landveien, ofte på grunn av krig
Eksempel
  • luftbrua til Vest-Berlin under den sovjetiske blokaden 1948–1949

luftkrig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krig som blir utkjempet ved hjelp av fly og missiler;

orlog

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og nederlandsk ‘krig’

Faste uttrykk

  • til orlogs
    i tjeneste i marinen

preventiv krig

Betydning og bruk

krig som er ment å hindre en annen (større) krig;

preventiv 2

adjektiv

Uttale

preˊventiv; preˊvangtiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

forebyggende, hindrende

Faste uttrykk

  • preventiv krig
    krig som er ment å hindre en annen (større) krig
  • preventiv straff
    straff som skal forebygge den forbrytelsen det straffes for
  • preventivt middel
    middel til å forebygge svangerskap

være på offensiven

Betydning og bruk

ha overtaket i for eksempel en krig eller konkurranse;
holde på å få overtaket;
være på frammarsj;

offensiv 1

substantiv hankjønn

Uttale

åfˊfangsiv; åfˊfansiv

Opphav

fra fransk; jamfør offensiv (2

Betydning og bruk

til forskjell fra defensiv (1
Eksempel
  • fienden satte inn en offensiv

Faste uttrykk

  • ta offensiven
    gå til angrep;
    ta initiativet;
    være først ute
  • være på offensiven
    ha overtaket i for eksempel en krig eller konkurranse;
    holde på å få overtaket;
    være på frammarsj

parlamentær

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle

Nynorskordboka 176 oppslagsord

opprusting 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    auke av krigsberedskap, særleg gjennom å skaffe nye våpen
    Døme
    • opprusting og krig
  2. standardheving
    Døme
    • opprusting av riksvegane
  3. i overført tyding: styrking
    Døme
    • moralsk opprusting

protestvise

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vise som ein syng for å protestere, særleg mot overgrep, krig eller sosial urettferd

krigsprofitør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som tener seg rik på krig;
jamfør profitør

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut

luftbru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(militært organisert) flytransport til stader ein ikkje når landvegen, ofte på grunn av krig
Døme
  • luftbrua til Vest-Berlin i 1948–49

luftkrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krig som blir utkjempa ved hjelp av fly og missil;

kald krig

Tyding og bruk

spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk;
Sjå: kald, krig

preventiv krig

Tyding og bruk

krig som skal hindre ein annan (større) krig;
Sjå: preventiv

preventiv 2

adjektiv

Uttale

preˊventiv; preˊvangtiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

førebyggjande, hindrande

Faste uttrykk

  • preventiv krig
    krig som skal hindre ein annan (større) krig
  • preventiv straff
    straff som skal førebyggje nye brotsverk
  • preventivt middel
    middel til å hindre svangerskap

offensiv 1

substantiv hankjønn

Uttale

åfˊfangsiv; åfˊfansiv

Opphav

frå fransk; jamfør offensiv (2

Tyding og bruk

Døme
  • fienden sette inn ein offensiv

Faste uttrykk

  • ta offensiven
    gå til åtak;
    ta initiativet;
    vere først ute
  • vere på offensiven
    ha overtaket i til dømes ein krig eller konkurranse;
    halde på å få overtaket;
    vere på frammarsj