Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
436 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

heldig

adjektiv

Opphav

av dansk held ‘hell’

Betydning og bruk

  1. som har hell (1, 1) med seg
    Eksempel
    • han er heldig med alt han foretar seg;
    • laget var heldig som bare tapte 2–0
  2. Eksempel
    • saken fikk et heldig utfall;
    • komme i et heldig øyeblikk;
    • et heldig treff;
    • jeg tror ikke det er heldig å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • ha en heldig hånd med
    utføre noe på en god måte
Artikkelside

Nynorskordboka 435 oppslagsord

brudgomstale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tale som brudgomen held til brura (og foreldra til brura) under bryllaupsmiddagen
Artikkelside

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

  1. ring av folk som held kvarandre i hendene krossvis til teikn på ubryteleg samhald
  2. (religiøs) samskipnad
Artikkelside

opphøyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av opphøyre

Tyding og bruk

  1. mellombels stogg;
    Døme
    • jobbe utan opphøyr
  2. det at ein tilstand held opp;
    Døme
    • opphøyr i produksjonen
Artikkelside

rakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rakki

Tyding og bruk

jernring som held ei rå (2, 2) til masta på seglbåt
Artikkelside

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

pleie 2

pleia

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. passe og stelle eit sjukt eller svakt menneske eller dyr
    Døme
    • pleie dei sjuke;
    • pårørande som pleier sine næraste
  2. stelle (ein del av) kroppen så han held seg rein og sunn
    Døme
    • ein krem som pleier huda
  3. halde noko i god stand
    Døme
    • han pleidde bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. halde ved like;
    Døme
    • pleie den personlege kontakten med kundane;
    • ta seg tid til å pleie interessene sine
Artikkelside

luftputebåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt som held seg oppe frå underlaget med ei luftpute (2) av ein nedgåande luftstraum;
Artikkelside

luftpute

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk air cushion

Tyding og bruk

  1. pute som kan blåsast opp
  2. luftmasse som held noko oppe
Artikkelside

luftputefartøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fartøy som held seg oppe frå underlaget med ei luftpute (2) av ein nedgåande luftstraum;
jamfør luftputebåt
Artikkelside

menneskesky

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som unngår samvær med andre menneske;
  2. om dyr: som held seg unna menneske;
Artikkelside
Side 1 av 44