Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

tyrste, tørste 2

tyrsta, tørsta

verb

Opphav

norrønt þy(r)sta

Tyding og bruk

  1. vere tyrst, kjenne torste, trenge væske
    Døme
    • eg tyrster så i varmen;
    • tyrste etter all saltmaten;
    • jorda, plantene tyrster
  2. lengte sterkt
    Døme
    • tyrste etter fred, fridom, ære, makt

Faste uttrykk

  • tyrste i hel
    døy av væskemangel

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • den vinn som trå er;
    • halde på (så) trått;
    • han er trå å vinne over;
    • vere trå på meininga si;
    • både tidt og tråttofte
  2. Døme
    • han er trå å få til å gjere noko;
    • ei trå dør;
    • arbeidet går trått;
    • vere trå til å lære
  3. i fysikk: treg (2)
    Døme
    • ein trå masse, lekam
  4. Døme
    • trå sild;
    • trått kjøtt, flesk, smør

Faste uttrykk

  • trå mage
    forstopping
  • trått vêr
    vêrtype som held seg i lang tid

trassig, trassug

adjektiv

Opphav

av trass (1

Tyding og bruk

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr; av strid (1

Tyding og bruk

  1. som står rett opp eller ut;
    Døme
    • ha stritt hår og skjegg
  2. Døme
    • kald og stri vind;
    • elva gjekk stri;
    • ølet flaut i strie straumari rikelege mengder
  3. Døme
    • ei stri og hard kvinne;
    • ho stod stritt på sitt
  4. som leitar mykje på;
    Døme
    • ein stri tørn;
    • ha det stritt
  5. Døme
    • eit stritt krav;
    • ein stri pris

stivsinna

adjektiv

Tyding og bruk

stivbeint

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har stive bein (1, 4)
  2. lite smidig;
    Døme
    • eit tungrodd og stivbeint system
    • sta
      • ein strid og stivbeint fyr

steil

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • steile fjell
  2. Døme
    • ei steil haldning
    • som adverb:
      • partane stod steilt mot kvarandre

staskap

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

det å vere sta

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
    • gå i ein stadig rus
  2. som adverb: jamt, alltid, regelbunde
    • ho blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • støtt og stadig;
    • stadig vekk

stabukk

substantiv hankjønn

Opphav

av bukk (1

Tyding og bruk

sta, sjølvrådig person