Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
420 treff
Nynorskordboka
420
oppslagsord
tide
tida
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tid
(
1
I)
og
tid
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere drektig
;
refleksivt
Døme
kua ville ikkje tide seg
om fisk:
gyte
(
2
II)
Faste uttrykk
tide seg
bli med foster
kua ville ikkje tide seg
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy
i mi tid
da eg var ung
;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag
;
hugs å snu i tide
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
på rett tidspunkt
;
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på høg tid
no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode
;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal kontingenten i rett tid
til alle tider
alltid
til alle tider på døgnet
støtt
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
av og til
;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside
overkurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kurs
(
1
I
, 3)
som er høgare enn det normale
;
til skilnad frå
underkurs
Døme
han selde aksjene til overkurs
;
om du betaler ned lån med fastrente før tida, risikerer du overkurs
Artikkelside
vond
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vándr, vóndr
Tyding og bruk
plagsam, pinefull, skadeleg
;
jamfør
vondt
Døme
vond smak
;
det var vondt å miste barnet
;
ryggen er vorten vondare den siste tida
;
den vondaste dagen i mitt liv
brukt som adverb:
lukte vondt
;
au, det gjer vondt
;
det var ikkje vondt meint
vanskeleg, innvikla, problematisk
Døme
kome opp i ein vond situasjon
sint
Døme
ho vart vond på meg
vondskapsfull
Døme
bli lurt av ein vond mann
brukt som substantiv:
striden mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Døme
kaste vondt på folk
Faste uttrykk
det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
gjere vondt verre
gjere noko negativt enda dårlegare
ha vondt av
tykkje synd i
ha vondt for
ha problem med
eg har vondt for å hugse enkeltsaker
ta det vonde med det gode
gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
vonde tunger
folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside
trå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrár
Tyding og bruk
som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar
;
sein, treg, tung
Døme
få ein trå start
;
ei trå dør
;
vere trå til å lære
med vond smak eller konsistens
;
harsk
,
beisk
,
ul
(
2
II)
Døme
trå sild
;
trått kjøt
som ikke gjev etter
;
sta
(2)
,
fast
(3)
Døme
vere trå til å arbeide
;
vere trå på sitt
Faste uttrykk
gå trått
gå føre seg med lite fart eller framdrift
;
gå tregt
det gjekk trått med salet av bustaden
kjennast tungt
dagane går trått for tida
tidt og trått
ofte,
jamt
kome både tidt og trått
trå mage
forstopping
;
treg mage
trå masse
treg masse
trått føre
føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside
støtt
adverb
Tyding og bruk
alltid, jamt, stadig
Døme
dei snakkar støtt om pengar
Faste uttrykk
støtt og stadig
heile tida
;
jamnleg, ofte
han er støtt og stadig på stadion
Artikkelside
tidtrøyte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
trøyte
(
2
II)
Tyding og bruk
noko ein kortar tida med
;
tidkort
,
tidsfordriv
,
underhalding
,
moro
(
1
I)
Døme
ha kryssord til tidtrøyte
Artikkelside
urvisar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
visar
som flytar seg over ei urskive og syner tida
Artikkelside
langt
adverb
Vis bøying
Opphav
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
med stor avstand
;
fjernt
Døme
langt unna
;
gå langt og lenger enn langt
;
det er ikkje så langt dit
;
det var langt mellom dei interessante innslaga
;
vere i slekt langt ute
;
eg har ikkje tenkt så langt
;
målet er å kome lengst mogleg
brukt i
uttrykk
for motsetning
Døme
det blir noko langt anna
med stor tidsavstand
;
framskriden i tid
Døme
langt på dag
;
langt opp i åra
;
det er langt fram til vi er ferdige
;
det ligg nok lenger fram i tida
brukt forsterkande: mykje, i stor grad
Døme
det går langt betre enn vi trudde
;
det var langt vanskelegare enn vi hadde venta
;
langt dei fleste var positive til innlegget
Faste uttrykk
dra det for langt
gå over grensa for kva som høver seg eller er bra
ein på passe på at ein ikkje dreg spøken for langt
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
i det lengste
så lenge som mogleg
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
langt på veg
i stor grad
dei er langt på veg samde om ei avtale
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sjå langt etter
lengte etter utan å kunne få
eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
så langt råd er
i den grad det er mogleg
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
kløyvd infinitiv:
draga
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
reise frå
;
forlate
(1)
eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
føre til sides
han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
1
2
3
…
42
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
42
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100