Nynorskordboka
utfylle
utfylla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utfyllaå utfylle | utfyller | utfylte | har utfylt | utfyll! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utfylt + substantiv | utfylt + substantiv | den/det utfylte + substantiv | utfylte + substantiv | utfyllande |
Tyding og bruk
fylle ut, supplere, komplettere, vege opp
Døme
- utfyllande opplysningar;
- dei to leiarane utfyller kvarandre – har ulike eigenskapar som gjev ein god heilskap