Nynorskordboka
utfylle
utfylla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utfyllaå utfylle | utfyller | utfylte | har utfylt | utfyll! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utfylt + substantiv | utfylt + substantiv | den/det utfylte + substantiv | utfylte + substantiv | utfyllande |
Tyding og bruk
- skrive i dei tomme felta på ein blankett, eit skjema eller liknande;
Døme
- det frivillige tilbodet utfyller det offentlege
Faste uttrykk
- utfylle biletetgje ei betre forståing av samanhengen
- historia hans utfylte biletet for oss
- utfylle kvarandrepasse særs godt saman;
harmonere- dei to leiarane utfyller kvarandre