Avansert søk

1039 treff

Nynorskordboka 1039 oppslagsord

tad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tað

Tyding og bruk

talle 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tad

Tyding og bruk

blanding av samantrakka strø (2, 1), urin og avføring som kjem frå husdyr og blir brukt som gjødsel;

tøde, tøe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt taða; samanheng med tad

Tyding og bruk

  1. gjødsla, frodig eng

tase 1

tasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tad og eldre tysk Zaser ‘fille’

Tyding og bruk

opptrevla tøy;
fille

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

stad 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med stø (1

Tyding og bruk

skråning eller strand ned mot elv;

i nokons stad

Tyding og bruk

i same stilling eller situasjon som ein annan person er i;
Sjå: stad
Døme
  • tenk deg i min stad;
  • ein vikar kom inn i hennar stad

stamplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fast stad der ein er stamgjest
Døme
  • baren er stamplass for mange studentar;
  • ho har stamplass på lesesalen

same staden

Tyding og bruk

tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
forkorta sst.;
Sjå: stad

til stades

Tyding og bruk

Sjå: stad
  1. som er på den gjeldande plassen
    Døme
    • alle elevane er til stades;
    • fyrsten var sjølv til stades
  2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
    tilgjengeleg, nærverande;
    finst
    Døme
    • føresetnadene er ikkje lenger til stades