Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
50
oppslagsord
skrik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
i
tyding
2 etter
fransk
le dernier cri
Tyding og bruk
det å
skrike
(
2
II)
;
(lyd av) skriking
Døme
ungeskrik
;
skrik og skrål
;
setje i eit skrik
;
mykje skrik og lite ull
–
sjå
ull
(1)
i
uttrykk
Faste uttrykk
siste skrik
nyaste moten
Artikkelside
skrike
2
II
skrika
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
setje i høge og skjerande lydar, hyle, yle
skrike høgt av smerte
gråte høgt
småbarn skrik når dei svelt
rope
skrike i munnen på kvarandre
;
skrike om hjelp
knirke
,
kvine
døra skreik på hengslene
;
stormen skreik rundt huset
i
presens partisipp
:
skrikande naud
–
uhyggjeleg, ovstor naud
;
skrikande fargar
–
(altfor) skarpe fargar
Faste uttrykk
skrike opp
uttrykkje noko høglydt
skrike ut
rope ut
Artikkelside
tønne
,
tynne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunna
,
frå
mellomalderlatin
tunna
‘vinfat’
;
samanheng
med
tonn
og
tunnel
Tyding og bruk
stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
Døme
potet
tynne
;
vass
tynne
;
øl
tynne
;
stå som sild i
tynne
–
tettpakka
;
tomme
tynner
ramlar mest
–
dei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
utkikstønne
særleg
i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
Døme
ei
tønne
poteter
–
no særl: 100 kg
eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (
eigenleg
høveleg areal til å så ei tønne korn på)
Faste uttrykk
ei tønne fisk
eldre
mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
ei tønne korn
eldre
mål for korn (og faste varer): 139 l
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
primalskrik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
primalis
Tyding og bruk
skrik av angst og smerte frå eit nyfødd barn
Artikkelside
prikke
prikka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje prikkar
;
lage, merkje av med hjelp av prikkar
Døme
prikke ei linje
stikke
(
2
II
, 1)
Døme
prikke hol på ein ballong
kjenne som stikk
;
jamfør
prikkande
Døme
det prikkar i beina mine
røre ved, pirke i
Døme
ungen skrik når ein prikkar på han
;
prikke i maten
pirke på
;
kritisere
Døme
ho toler ikkje at nokon prikkar på sonen
i ballspel: sparke, sende (i mål)
Døme
han prikkar ballen i mål
Faste uttrykk
prikke inn
markere på kupong eller liknande
prikke inn elleve rette
få til å passe
;
tilpasse
han hadde prikka inn forma til NM
i ballspel: sparke, sende inn i mål
ho prikka inn tre skot
Artikkelside
markskrikar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Marktschreier
‘person som skrik ut varene sine på ein marknad’
Tyding og bruk
person som driv overdriven og smaklaus reklame
;
bløffmakar
Artikkelside
kaldsleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kaldligr
Tyding og bruk
heller kald
;
kjølig
(1)
fælsleg
(1)
,
uhyggjeleg
(1)
Døme
eit
kaldsleg
skrik
brukt som
forsterkande
adverb
fisken er
kaldsleg
stor her
Artikkelside
måseskrik
,
måkeskrik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skrik frå
måse
Artikkelside
mykje skrik og lite ull
Tyding og bruk
Sjå:
mykje
,
skrik
,
ull
mykje strev utan særleg resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan særleg resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100