Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet;
      • dei vart kalla opp over radioen
  • kalle ut
    gje ordre om å møte
    • medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen
Artikkelside

note 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som note (1

Tyding og bruk

  1. i musikk: skriftteikn som syner høgda og lengda på ein tone
    Døme
    • spele etter notar;
    • syngje etter notar
  2. Døme
    • ta med deg notane dine

Faste uttrykk

  • gje inn etter notar
    skjelle grundig på
  • skjelle ut etter notar
    skjelle ettertrykkjeleg på
  • vere med på notane
    vere klar over situasjonen;
    vere innforstått med det som hender
Artikkelside

høvle

høvla

verb

Opphav

av høvel

Tyding og bruk

jamne med høvel eller annan skjere- eller skrapereiskap
Døme
  • stå og høvle;
  • høvle eit bord;
  • høvle ein kant;
  • høvle vegen

Faste uttrykk

  • høvle over
    • skjelle ut (nokon)
      • bli høvla over av sjefen
    • vinne overlegent over;
      utklasse
      • høvle over motstandarane
Artikkelside

harve 1, horve 1

harva, horva

verb

Tyding og bruk

arbeide åker ved å køyre over han med harv (1
Døme
  • harve åkeren

Faste uttrykk

  • harve over
    • køyre over med harv
      • det tok ein time å harve over jordet
    • skjelle ut
      • han harva over dei andre i debatten
    • i idrett: sigre over
      • laget vart havra over
    • gjere noko fort og overflatisk
      • han harva over alt han fekk tak i av bøker
    • ha samlege
      • han vart heit og viril og ville harve over sambuaren
Artikkelside

avreie 2

avreia

verb

Opphav

norrønt afreiða; jamfør reie (4

Tyding og bruk

  1. fare ille med;

Faste uttrykk

  • avreie seg
    søle seg til
Artikkelside

harve over

Tyding og bruk

Sjå: harve
  1. køyre over med harv
    Døme
    • det tok ein time å harve over jordet
  2. skjelle ut
    Døme
    • han harva over dei andre i debatten
  3. i idrett: sigre over
    Døme
    • laget vart havra over
  4. gjere noko fort og overflatisk
    Døme
    • han harva over alt han fekk tak i av bøker
  5. ha samlege
    Døme
    • han vart heit og viril og ville harve over sambuaren
Artikkelside

høvle over

Tyding og bruk

Sjå: høvle
  1. skjelle ut (nokon)
    Døme
    • bli høvla over av sjefen
  2. vinne overlegent over;
    Døme
    • høvle over motstandarane
Artikkelside

overfuse

overfusa

verb

Tyding og bruk

skjenne på;
skjelle ut
Døme
  • overfuse nokon med skjellsord
Artikkelside

invektiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av invectivus, av invectus, av invehere ‘gå laus på, skjelle ut kraftig’

Tyding og bruk

Artikkelside

æreskjelle

æreskjella

verb

Tyding og bruk

skjelle ut så det går på æra laus
Artikkelside
Side 1 av 2