Avansert søk

23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

rose 3

rosa

verb

Opphav

norrønt hrósa

Tyding og bruk

(lov)prise, låte vel over
Døme
  • rose (nokon for) noko

Faste uttrykk

  • rose seg av
    vere kry av eller kyte av

ros 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som rose (1

Tyding og bruk

smittsam sjukdom med feber og raudt utslett

ros 2, ròs 2

substantiv hokjønn

Opphav

i tyding 1 truleg eigenleg fleirtal av ras, i tyding 2 av IV ròse

Tyding og bruk

  1. for (1, 1) i jorda (etter eit skred)
  2. ripe (2, stripe i huda

rose 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rós(a); frå latin

Tyding og bruk

  1. buskforma plante i rosefamilien, særleg prydbusk av slekta Rosa
    Døme
    • klatrerose;
    • nyperose
  2. plante som minner om rose (1, 1), men som høyrer til ein annan plantefamilie
    Døme
    • alperose;
    • nykkerose
  3. stor og fargerik blomster(krone) av rose (I,1 og 2)
    Døme
    • ein bukett raude roser
  4. noko som minner om rose (1, 4)
    Døme
    • frostrose;
    • kompassrose;
    • ha roser i kinna
    • figur, ornament som liknar blomstrar eller blad
      • brodere, måle roser

Faste uttrykk

  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på nokons veg
    gjere livet triveleg og enkelt for nokon

rose 2, ròse 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rosi ‘stormbye’; av ruse (3

Tyding og bruk

hardt vindkast, flage, stormbye
Døme
  • vindròse;
  • vinden bles i kast og ròser

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Tyding og bruk

  1. spiss, stikkande utvekst på plante;
    beinliknande, spiss, stikkande utvekst på visse dyr;
    • ingen roser utan tornar;
    • katten fekk ein torn i poten
  2. i uttrykk:
  3. noko som stadig piner og plagar ein, særleg i bibelmål, i uttrykk:
    • ha ein torn i kroppenjamfør 2. Kor 12,7

Faste uttrykk

  • ein torn i auga
    årsak til uvilje, misunning, irritasjon eller liknande;
    noko som (stendig) plagar ein
    • nybygget var ein torn i auga på naboane

raud

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, samanheng med latin ruber; jamfør rubin

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • raude roser;
    • vere raud og frisk i kinna;
    • eit raudt hus
  2. Døme
    • politisk er han temmeleg raud

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • ikkje ha eit raudt øre
    vere heilt blakk
  • på raude rappen
    med ein gong;
    på flygande flekken
  • raud dag
    dag som er markert med raud skrift i kalender;
    fridag
  • raud lykt
    • lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
    • fullt hus (1)
      • stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
  • raud strek
    • raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    • grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • raud tråd
    berande idé, hovudtema
    • gå som ein raud tråd gjennom boka
  • raude gardar
    • avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • raudt kort
    • i idrett: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling eller kamp
    • motseiing, innvending
      • fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
  • raudt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å køyre på raudt lys
    • det å seie eller få nei til noko;
      avslag (2)
      • regjering gav raudt lys for avgifta;
      • dei fekk raudt lys for prosjektet
  • verke som ein raud klut
    vere årsak til sinne

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad

gul 2

adjektiv

Opphav

norrønt gulr

Tyding og bruk

som har ein farge som eggeplomme eller mogen sitron (og som ligg mellom oransje og grønt i fargespekteret)
Døme
  • gule roser;
  • ei gul regnjakke;
  • gule erter;
  • kornet er gult;
  • slå seg gul og blå

Faste uttrykk

  • gul feber
  • gult kort
    kort med gul farge som tener som åtvaring for stygt spel, særleg i fotball
  • gult lys
    trafikklys som varslar overgang frå grønt lys (1) til raudt lys

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, frå gammalfransk; jamfør danse

Tyding og bruk

  1. rytmiske rørsler, trinn (1, oftast til musikk;
    dansing
    Døme
    • spele opp til dans;
    • svinge seg i dansen;
    • trø dansen;
    • bli riven med i dansen;
    • danse ein munter dans
  2. Døme
    • gå på dans
  3. type dans (1);
    musikkstykke til å danse etter
    Døme
    • ein kjend dans;
    • ein dans frå Telemark;
    • gamle og nye dansar
  4. Døme
    • studere dans;
    • drive med dans;
    • vere interessert i dans
  5. rørsle som liknar på dans (1)
    Døme
    • ei svale i vill dans på himmelen;
    • bladet fauk rundt i ein dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    • be nokon om å danse (1) med ein
      • by si utkåra opp til dans;
      • han vart stadig boden opp til dans
    • arrangere, leggje til rette for dans (1)
      • samfunnshuset byr opp til dans på laurdag;
      • bandet baud opp til dans med raske låtar
    • i overført tyding: ta initiativ (1);
      utfordre nokon
      • laget baud opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringa opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen kring/rundt gullkalven
    strevet etter rikdom, dyrking av mammon
    • bransjen er prega av dansen kring gullkalven;
    • situasjonen liknar dansen rundt gullkalven
  • ein annan dans
    ei anna (og strengare) ordning;
    ein motsett situasjon;
    andre bollar
    • frå no av blir det ein annan dans her i heimen;
    • den nye leiaren vil syte for at det blir ein annan dans
  • ute av dansen
    ikkje lenger mellom dei aktive eller leiande
    • utøvaren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har gått konkurs, og er no ute av dansen;
    • deltakaren er framleis ikkje heilt ute av dansen