Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
136 treff
Nynorskordboka
136
oppslagsord
insekt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
insectum
, av
insecare
‘skjere inn’, opphavleg ‘dyr med innskjeringar’
Tyding og bruk
leddyr av klassa Insecta med tredelt kropp, tre par føter og oftast to par venger
Artikkelside
sølvkre
,
sylvkre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sølvglinsande, vengelaust insekt, som blir om lag ein cm langt, med flattrykt kropp som er dekt av skjel, og tre lange haletrådar
;
Lepisma saccharinum
Artikkelside
skjeggkre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sølvblankt insekt med lange antenner, tre lange haletrådar og hårlag
;
Ctenolepisma longicaudatum
Artikkelside
skjel
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skel
;
samanheng
med
skilje
(
2
II)
Tyding og bruk
blautdyr
som lever i vatn og er dekt av to skal som heng saman
;
musling
;
Bivalvia
Døme
skjel som blåskjel og kamskjel kan ein ete
;
plukke skjel
kvart av to skal på ein
musling
Døme
plukke skjel på stranda
;
bedet var dekorert med skjel
(tynn) plate av horn, bein eller kitin som dekkjer utsida på
til dømes
insekt, reptilar og fisk
flatt flak på frø, stengel eller knopp på visse plantar
;
skjelblad
Faste uttrykk
falle skjel frå auga til nokon
innsjå korleis noko (ubehageleg) eigenleg er
;
sjå klart
nå skal skjela falle frå auga på politikarane
;
det falt skjel frå auga deira
Artikkelside
trekk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
trekkje
Tyding og bruk
det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
Døme
trekket i motoren
som etterledd i ord som
firhjulstrekk
framhjulstrekk
det at dyr, fuglar
eller
insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk
;
jamfør
trekkfugl
Døme
eit trekk av gås
som etterledd i ord som
fugletrekk
grågåstrekk
gåsetrekk
noko som dreg eller haler noko framover
Døme
trekket var ute av drift
som etterledd i ord som
skitrekk
val eller handling til eiga føremon
;
manøver
(4)
Døme
vente på neste trekk frå motparten
;
finne eit lurt trekk
;
gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
som etterledd i ord som
mottrekk
sjakktrekk
noko som kjenneteiknar noko
;
drag
(8)
,
eigenskap
(1)
Døme
eit karakteristisk trekk ved nokon
;
eit ansikt med reine trekk
;
eit viktig trekk ved utviklinga
;
spreidde trekk frå kulturlivet
som etterledd i ord som
ansiktstrekk
hovudtrekk
namnetrekk
språktrekk
særtrekk
måte å leggje fram noko på
Døme
skildre noko i grove trekk
;
eg kan berre historia i korte trekk
det å trekkje frå
eller
setje ned
;
frådrag
Døme
få trekk i løna
;
skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
som etterledd i ord som
forskotstrekk
lønstrekk
skattetrekk
tabelltrekk
stoff som dekkjer og vernar
;
overdrag
,
var
(
1
I)
Døme
setje nytt trekk på sofaen
;
miste trekket på paraplyen
som etterledd i ord som
dynetrekk
putetrekk
varetrekk
Artikkelside
mygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mý
;
samanheng
med
my
(
1
I)
Tyding og bruk
insekt som høyrer til ein underorden av tovenger som har følehorn med minst seks ledd
i overført tyding: liten mikrofon som ein festar på klesplagg
Artikkelside
leddyr
,
ledd-dyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
: dyrerekkja Arthropoda som femner om insekt, kongrodyr, krepsdyr og tusenbein
Artikkelside
følehorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
leddelt utvekst med sanseorgan på hovudet hos
leddyr
;
veidehorn
Døme
eit stort grønt insekt med lange følehorn
Faste uttrykk
ha følehorna ute
undersøkje moglegheita for noko på ein forsiktig og lur måte
trekkje følehorna til seg
trekkje seg forsiktig tilbake
Artikkelside
varslar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
varsle
Tyding og bruk
sporvefugl i
varslarfamilien
som lever av insekt, fuglar og små pattedyr
;
Lanius excubitor
person som melder frå om ulovlege
eller
kritikkverdige tilhøve
Artikkelside
sosial
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
socius
‘forbundsfelle, kamerat’
Tyding og bruk
som er skikka til å leve i lag med andre
Døme
vere ein sosial natur
om dyr, særl insekt: som lever i
samfunn
(4)
;
motsett
solitær
(
2
II
, 2)
Døme
sosiale insekt
som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
Døme
dei ymse sosiale klassene i samfunnet
;
dei sosiale ulikskapane må vekk
;
landet strir med umåteleg store sosiale vanskar
Faste uttrykk
sosial bustadbygging
særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
sosial dumping
situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
bruk av sosial dumping
;
sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
sosiale utgifter
utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
sosialt arbeid
arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
sosialt medium
teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film
osv.
dele ei historie i eit sosialt medium
;
vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100