Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 117 oppslagsord

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld fysikk (1)
    Døme
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjeld eller samsvarer med naturen og naturlovene
    Døme
    • fysiske lover;
    • fysiske forhold avgjer plantevoksteren
  3. som kan oppfattast med sansane
    Døme
    • vere fysisk til stades;
    • møte ei fysisk hindring;
    • fysiske omgjevnader;
    • føretrekkje fysiske møte framfor digitale
  4. som gjeld menneskekroppen og kroppsfunksjonane;
    Døme
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærleik;
    • ha god fysisk helse;
    • fysiske og psykiske påkjenningar;
    • vere i god fysisk form;
    • bruke fysisk makt;
    • ha glede av fysisk aktivitet;
    • flatlus spreier seg gjennom nær fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • kome saman fysisk;
      • arbeidet er fysisk krevjande

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • var det hardt fysisk arbeid som sleit henne ut?
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • mange foreldre passar på at ungane deira får fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturtilhøve på jorda i det heile
  • fysisk person
    i jus: person i vanleg forstand;
    til skilnad frå juridisk person
  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd

raseideologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ideologi basert på utdaterte teoriar om rase (1, 2), som hevdar at visse folkeslag er fysisk og åndeleg overlegne
Døme
  • nazistisk raseideologi

produsere

produsera

verb

Opphav

av latin producere ‘føre fram’

Tyding og bruk

  1. skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt;
    lage, framstille
    Døme
    • produsere plastbåtar;
    • dei produserte for eksport;
    • programmet er produsert av NRK
  2. Døme
    • fiskebruket greidde ikkje å produsere all seien

overgrep

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

fysisk eller psykisk krenking av ein svakare eller forsvarslaus part eller av denne parten sine rettar
Døme
  • stogge overgrepa mot sivilfolket

overfallskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som går til fysisk åtak på nokon

overfallsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som går til fysisk åtak på nokon

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

aldri bli menneske att

Tyding og bruk

etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten;

prestasjonsfremjande, prestasjonsfremmande

adjektiv

Tyding og bruk

som gjer ein prestasjon betre
Døme
  • fysisk trening er prestasjonsfremjande

motstandskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

styrke og evne til å gjere motstand
Døme
  • ha svekt motstandskraft;
  • fysisk og psykisk motstandskraft