Nynorskordboka
fysikk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein fysikk | fysikken | fysikkar | fysikkane |
Opphav
av gresk physike (tekhne) ‘natur(lære)’ av physis ‘natur’Tyding og bruk
- lære om den uorganiske naturen og fenomena der
Døme
- studere fysikk
- som etterledd i ord som
- astrofysikk
- geofysikk
- metafysikk
- kroppstilstand, konstitusjon (3)
Døme
- ha ein god fysikk;
- trene opp fysikken