drepe
drepa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
norrønt drepa ‘slå, skade, drepe’; same opphav som treffeTyding og bruk
- ta livet av
Døme
- drepe nokon med kniv;
- bli drepen i trafikken
- som substantiv:
- det blir meldt om mange drepne og såra i kampane
- ta knekken på;
Døme
- drepe gleda;
- drepe lysta;
- drepe alle kjensler
Faste uttrykk
- drepe ned
- ta livet av mange, alle, på ein gong;
slakte - òg: bli kvitt
- ein billig måte å drepe ned ugras på
- drepe segta livet sitt; miste livet; røyne seg for hardt