Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

døyve

døyva

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjere dauv’

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • døyve gråten;
    • døyve tørsten;
    • døyve samvitet;
    • døyve lukta frå grisehuset;
    • få morfin for å døyve smertene;
    • dei døyvde flammene med hageslangen
    • brukt som adjektiv
      • høyre ein døyvd smell;
      • døyvande larm;
      • døyvande brennevin
  2. gjere ukvass
    Døme
    • døyve egga
  3. setje til veggs;
    tukte;
    roe ned
    Døme
    • ingen greidde å døyve henne
  4. mjuke opp og reie til (garn) i damp eller varmt vatn

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned larmen

stagge 2

stagga

verb

Opphav

samanheng med stogge

Tyding og bruk

    • stagge inntrengjarane
    • stagge gråten
  1. roe ned, blidgjere
    • stagge eit skrikande barn

Faste uttrykk

  • stagge seg
    leggje band på seg;
    styre seg
    • når eg ser ostepop, klarer eg ikkje stagge meg

dempe

dempa

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘få (eld) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; samanheng med damp

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • dempe lyden;
    • dempe veksten i arbeidsløysa
    • brukt som adjektiv
      • det var dempa musikk i bakgrunnen
  2. gradvis få til å stoppe
    Døme
    • dempe ballen;
    • pendelsvingingane blir dempa
    • brukt som adjektiv
      • dempa svingingar

Faste uttrykk

  • dempe seg
    vere mindre høgmælt;
    roe seg
    • demp deg!
    • læraren bad dei dempe seg

sløkkje, sløkke 2

sløkkja, sløkka

verb

Opphav

norrønt sløkkva, slekkja

Tyding og bruk

  1. få til å slokne (1)
    Døme
    • sløkkje lyset;
    • han sløkkjer lampa;
    • dei har sløkt bålet;
    • det var mørkt og sløkt i huset
  2. gjere til inkjes;
    ta bort
    Døme
    • sløkkje alle håp
  3. brukt som adjektiv: utan liv og glans
    Døme
    • med tomme og sløkte auge
  4. gjere svakare eller mindre;
    gjere slutt på;
    Døme
    • sløkkje tørsten;
    • sløkkje sorgene sine

døyve ned

Tyding og bruk

dempe;
Sjå: døyve
Døme
  • døyve ned larmen

drukne

drukna

verb

Opphav

norrønt drukna; samanheng med drikke (3

Tyding og bruk

  1. døy ved å bli kvelt i vatn;
    Døme
    • drukne i elva;
    • ein mann vart funnen drukna
  2. drepe ved å kvele i vatn
    Døme
    • ho var tiltalt for å ha prøvd å drukne broren sin i badekaret;
    • drukne seg
  3. bli overlest, graven ned eller overdøyvd;
    forsvinne eller bli mindre eller svakare
    Døme
    • drukne i arbeid;
    • hovudpoenget druknar i detaljar;
    • vokalen druknar i bakgrunnsmusikken
  4. få til å bli mindre eller forsvinne;
    Døme
    • drukne sorga i alkohol;
    • drukne vanskelege tankar i overdriven eting

sedat

adjektiv

Opphav

av latin sedare ‘døyve’

Tyding og bruk

Døme
  • ein sedat person

døyde

døyda

verb

Opphav

av daud

Tyding og bruk

  1. Døme
    • døyde lystene sine
  2. mjuke opp;
    Døme
    • døyde garn

avkjøle

avkjøla

verb

Tyding og bruk

  1. kjøle (2, 1) av, gjere kaldare;
    Døme
    • avkjøle suppa litt før ein tek til å ete;
    • vatnet frå breelvane avkjøler fjordane
  2. i overført tyding: døyve, til dømes lyst eller sinne
    Døme
    • få avkjølt lystene sine

latterhikst

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

hikst av latter
Døme
  • han prøvde å døyve eit latterhikst