Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

avgrense

avgrensa

verb

Tyding og bruk

  1. vere grense for
    Døme
    • gjerdet avgrensar eigedomen
  2. halde innanfor visse grenser;
    bestemme omfanget av
    Døme
    • avgrense jaktområdet;
    • avgrense skogbrannen;
    • avgrense emnet for oppgåva;
    • avgrense seg
    • brukt som adjektiv:
      • avgrensa taletid

definere

definera

verb

Uttale

defineˊre

Opphav

av latin de- og finire ‘slutte’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. gje nøye tyding av eit ord eller omgrep;
    Døme
    • 'dusør' er definert som 'finnarløn';
    • korleis definerer du ‘gammaldags’?
  2. fastsetje statusen eller identiteten til noko;
    Døme
    • definere noko som eit brotsverk;
    • definere seg som kristen;
    • ei kjensle som er vanskeleg å definere;
    • ha klart definerte arbeidsoppgåver

innskrenke seg til

Tyding og bruk

avgrense seg til;
nøye seg med;
Døme
  • eg får prøve å innskrenke meg til to glas i veka

dele inn

Tyding og bruk

samle i ulike grupper eller inndelingar;
Sjå: dele
Døme
  • boka er delt inn i femten kapittel

leggje band på

Tyding og bruk

Døme
  • hendinga la band på engasjementet

sirkle inn

Tyding og bruk

Sjå: inn, sirkle
  1. setje ein sirkel rundt
  2. fange, avsløre
    Døme
    • tre personar vart sirkla inn av politiet
  3. avgrense, skildre
    Døme
    • prøve å sirkle inn eit miljø

brannvern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tiltak som skal hindre brann og avgrense brannskadar;
  2. Døme
    • politi, ambulanse og brannvern kom raskt til staden

bornert

adjektiv

Uttale

borneˊrt

Opphav

av fransk borné, perfektum partisipp av borner ‘avgrense’

Tyding og bruk

bandleggje, bandlegge

bandleggja, bandlegga

verb

Tyding og bruk

leggje band på (nokon eller noko);
i jus: setje vilkår for eller avgrense den frie råderetten over eigedom, arv eller liknande for å hindre uynskt eller urett bruk
Døme
  • bandleggje store areal til vegføremål;
  • arven er bandlagd

abonnere

abonnera

verb

Uttale

aboneˊre

Opphav

gjennom tysk; frå fransk abonner, opphavleg ‘tinge, avgrense’

Tyding og bruk

mot vederlag tinge, sikre seg på førehand for ei viss tid visse føremoner eller ytingar
Døme
  • abonnere på aviser og tidsskrift;
  • skuleeelvar kan abonnere på frukt