Nynorskordboka
innskrenke
innskrenka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innskrenkaå innskrenke | innskrenkar | innskrenka | har innskrenka | innskrenk!innskrenka!innskrenke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innskrenka + substantiv | innskrenka + substantiv | den/det innskrenka + substantiv | innskrenka + substantiv | innskrenkande |
Opphav
etter tysk einschränken; samanheng med skrankeTyding og bruk
minke på;
Døme
- fabrikken måtte innskrenke;
- dei vil innskrenke makta til presidenten
Faste uttrykk
- innskrenke seg tilavgrense seg til;
nøye seg med- eg får prøve å innskrenke meg til to glas i veka