Avansert søk

36 treff

Nynorskordboka 36 oppslagsord

vit, vett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Tyding og bruk

  1. (praktisk) forstand eller skjøn;
    Døme
    • vit;
    • bruke vitet;
    • ta til vitet;
    • ha godt vit;
    • snakke som ein har vit til;
    • skremme vitet av nokon;
    • det leita på vitet
  2. fullt medvit;
    til skilnad frå uvit

Faste uttrykk

  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • miste vitet
    bli galen;
    gå frå forstanden;
    gå frå vitet
    • ugjerninga plaga han så han var ved å miste vitet
  • ta til vitet
    tenkje seg om;
    bli meir fornuftig

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk danke; samanheng med takk (1 og tykkje

Tyding og bruk

  1. det å tenkje på noko;
    Døme
    • tanken på det evige livet;
    • ikkje ofre noko(n) ein tanke;
    • vere klar i tanken
  2. det ein tenkjer, førestilling i medvitet, idé
    Døme
    • kongstanke;
    • solidaritetstanke;
    • berre ha éin tanke i hovudet;
    • kome på andre tankar;
    • tankar er tollfrie;
    • ha høge tankar om seg sjølv;
    • ein edel tanke;
    • eg kan ikkje halde ut den tanken;
    • gjere storverk i tankeni fantasien;
    • gjere seg tankar om noko;
    • kven har sett deg på den tanken?
    • det kunne vere ein tanke å prøve noko nytt
  3. Døme
    • brusambandet er ein gammal tanke;
    • jau, det er tanken;
    • det var tanken å kome;
    • Guds tanke med menneska
  4. Døme
    • ho har slik tanke for dei sjuke
  5. Døme
    • eg hadde som ein tanke om at det ville gå slik
  6. Døme
    • den menneskelege tanken
  7. lita mengd av noko;
    Døme
    • ein tanke sukker i teen;
    • ein tanke lenger til høgre

Faste uttrykk

  • falle i tankar
    vere åndsfråverande
  • få ut av tankane
    slutte å tenkje på
    • ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
  • med tanke på
    av eller med omsyn til;
    når det gjeld

meir

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mykje (1; jamfør mest

Tyding og bruk

  1. i større mengd, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Døme
    • kjøpe meir mat;
    • ha meir pengar;
    • gjere meir skade enn gagn;
    • han har vel ikkje meir vit;
    • det er ikkje meir å seie om den saka;
    • streve meir enn før;
    • gjere meir for å hjelpe;
    • dei sa ikkje meir;
    • ho har fått meir enn nok av det arbeidet
  2. ut over ei viss grense i tid;
    Døme
    • han bur ikkje der meir;
    • eg vil ikkje fare dit meir
  3. brukt til å lage komparativ (1
    Døme
    • meir fillete;
    • meir gammaldags;
    • han har vorte meir passiv i det siste

Faste uttrykk

  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • meir og meir
    som finst i stadig aukande mengd eller grad
    • bli meir og meir elendig
  • og meir
    og anna
    • staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

forstand

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av forstå

Tyding og bruk

  1. evne til å forstå og tenkje;
    Døme
    • ha ein klar forstand;
    • dette går over min forstand;
    • lykka er betre enn forstanden
  2. tankeinnhald til eit uttrykk;
    Døme
    • i bokstavleg forstand;
    • dette er kunst i vidaste forstand;
    • byggje bru i dobbel forstand;
    • ikkje vere bonde i eigenleg forstand

Faste uttrykk

  • gå frå forstanden
    bli sinnssjuk
    • han heldt på å gå frå forstanden
  • ha forstand på
    ha greie på
    • ha forstand på tekniske verktøy
  • i den forstand
    på den måten
    • boka er god i den forstand at ho stiller viktige spørsmål
  • i ordets rette forstand
    i den mest grunnleggjande tydinga til uttrykket
    • ein konditor bakar ikkje i ordets rette forstand

fornuft

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk vornemen ‘oppfatte’

Tyding og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Døme
    • bruke fornuft;
    • kome til fornuft;
    • eig du ikkje fornuft?
    • appellere til fornuft;
    • vanleg fornuft;
    • det er inga fornuft i dette;
    • fornufta vil sigre;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenking;
    Døme
    • den reine fornuft;
    • redsla vann over fornufta;
    • late seg styre av kjensler framfor fornuft
  3. det som er rett, vitug eller gagnleg
    Døme
    • ei handling bortanfor all fornuft;
    • tale ein til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innsjå kva som er mest føremålstenleg, rett, klokt eller liknande
    • be regjeringa ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); truleg samanheng med finger

Tyding og bruk

  1. grunntalet 5
    Døme
    • klokka er fem over ti
  2. skulekarakteren 5
    Døme
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
    • minst fem om dagen er ein god leveregel
  • gå fem på
    (opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
    • juryen gjekk fem på
  • ikkje ta fem øre for
    ikkje unnsjå, skamme seg eller vike tilbake for;
    ikkje ta fem cent for
    • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
  • ikkje vere ved sine fulle fem
    ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
    • ingen ved sine fulle fem ville seie ja
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega

ta til vitet

Tyding og bruk

tenkje seg om;
bli meir fornuftig;
Sjå: vit

miste vitet

Tyding og bruk

Døme
  • ugjerninga plaga han så han var ved å miste vitet