Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
20 treff
Nynorskordboka
20
oppslagsord
ustelt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje stelt skikkeleg
;
vanstelt
,
lurvete
(1)
,
uflidd
,
sjuskete
Døme
ein ustelt hage
;
ustelt hår
;
sjå ustelt ut
Artikkelside
vanrøkta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er dårleg eller mangelfullt stelt
;
forsømt
,
vanstelt
Døme
ein vanrøkta gard
Artikkelside
velstelt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
fint stelt
;
velpleidd
Døme
ein velstelt gard
;
velstelt på håret
Artikkelside
voren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er laga på ein viss måte eller har ein viss eigenskap
;
skikka, stelt
Døme
korleis er denne sleden voren sidan han går så tungt?
dei er ikkje slik vorne
;
det var ille vore
brukt som etterledd i
samansetningar
med
adjektiv
eller
verb: med den eigenskapen som førsteleddet nemner, men ofte i mindre grad
i ord som
blåvoren
kranglevoren
rundvoren
vinglevoren
brukt som etterledd i
samansetningar
med
substantiv
: som liknar på eller minner om det som førsteleddet nemner
i ord som
draumevoren
grautvoren
gutevoren
trollvoren
Artikkelside
stelle
2
II
stella
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
gjere rein
eller
ryddig
;
ordne, fjelge
Døme
stelle eit barn
;
stelle huset
;
dei steller til gjestebod
halde i stand
;
passe
(
4
IV)
,
røkte
Døme
stelle buskapen
;
vere flink til å stelle med pengar
;
ho steller pent med sykkelen sin
;
ho stelte for broren
;
det kostar litt å stelle på bilen
innrette
Døme
vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
plassere,
stille
(
5
V
, 1)
Faste uttrykk
stelle det til
ordne eller gjere noko på ein uheldig måte
;
lage vanskar
no har du verkeleg stelt det til!
stelle seg
ordne
(2)
eller
innrette
seg
stelle seg før ein går ut
;
stelle seg dumt
Artikkelside
medfaren
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
med
(
2
II)
og
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
stelt med, (dårleg) behandla, sliten
Døme
dei vart ille medfarne i slagsmålet
Artikkelside
fare
2
II
fara
verb
kløyvd infinitiv:
fara
Vis bøying
Opphav
norrønt
fara
Tyding og bruk
flytte seg
;
reise, dra
;
jamfør
farande
(1)
Døme
fare på fiske
;
fare sin veg
;
fare til Oslo med tog
;
fare vidt
;
fare sjøvegen
;
fare vill
;
der fór han
;
har dei alt fare?
tider som er farne
sveipe over
Døme
fare over åkeren
;
fare gjennom boka
flytte seg fort
;
suse, fyke, renne
Døme
fare gjennom lufta
;
fare over ende
;
fare opp
;
fare på dør
;
fare laus på nokon
halde på, drive (med)
Døme
fare med sladder
;
det fer til å kvelde
;
fare stilt med noko
Faste uttrykk
fare fram
bere seg åt
;
te seg
fare sømeleg fram
fare ille
få ei lei medferd
dei fer ille på glattisen
fare ille med
behandle brutalt
livet har fare ille med han
fare saman
støkke
(
1
I
, 1)
eit lysglimt fekk han til å fare saman
fare vill
gå seg bort
synde
fare åt
oppføre seg, te seg
;
bere seg åt
han hadde fare gale åt
ikkje ha mykje å fare med
ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
ille faren
ille ute, dårleg stelt
den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
la fare
gje opp, droppe
la fare tankane om dette
Artikkelside
stadd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
staddr
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
ste
(
2
II)
Tyding og bruk
som er i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
;
faren
, stelt
Døme
ho er godt stadd
;
slik stadd kom han heim
som etterledd i ord som
naudstadd
som er komen i mogen alder
;
roleg
,
stø
(
3
III)
Artikkelside
fryd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
jamfør
norrønt
frygð
‘prakt’
Tyding og bruk
glede,
frygd
Døme
alt er berre
fryd
og glede
;
det er ein fryd å sjå
;
dei hylte i skrekkblanda fryd
;
det skal vere meg ein sann fryd å skrive dette
som etterledd i ord som
skadefryd
Faste uttrykk
ein fryd for auga
vakkert å sjå på
her var det rydda og stelt så det var ein fryd for auga
Artikkelside
kne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kné
Tyding og bruk
ledd mellom lår og legg
Døme
krype på kne og olbogar
;
slå seg på kneet
;
ha vondt i knea
;
han låg på kne på golvet
framsida av
kne
(1)
og den nedre delen av låret
;
jamfør
fang
(2)
Døme
sitje på kneet til faren
del av bukse som dekkjer framsida på
kne
(1)
;
utposing på buksebein
Døme
ei bukse med hol på kneet
;
få kne i buksene
i
botanikk
: ledd på
stengel
vinkelforma del av noko
;
bend
(3)
Døme
kne på vassrøyr
krapp sving på fjord, elv, dal og liknande
;
smal bergrygg
Faste uttrykk
be på sine kne
be inntrengjande om noko
bøye kne for
knele
for
vise seg underdanig eller vise respekt for
falle på kne
knele
ho fall på kne og bad
i kne
med minst eitt av knea mot underlaget
sige i kne under børa
ikkje nå/rekkje til knea
ikkje kunne måle seg med
han når ikkje faren til knea som musikar
;
den nye spelaren rekk ikkje dei andre til knea når det gjeld resultat
kome/vere på knea
bli eller vere dårleg stelt økonomisk eller psykisk
økonomien er på knea
;
eg har kome på knea etter ulykka
skjelve i knea
vere redd
stå på kne
ha eitt eller begge knea mot eit underlag
til knes
opp til kneet
stå til knes i vatn
;
kjolen rekk til knes
heilt, fullstendig
stå til knes i korrupsjonssaker
tvinge nokon i kne
presse nokon til lydnad
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
vere på knea etter nokon
vere forelska i nokon
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100