Nynorskordboka
bend
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit bend | bendet | bend | benda |
Opphav
av bende (2Tyding og bruk
- det å vere stramt bøygd;
Døme
- stå i bend
- røyrdel med bøyg på
- som etterledd i ord som
- U-bend
- auge (1, 7) i enden på (tjukt) tau