Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Nynorskordboka
20
oppslagsord
smakebit
,
smakebete
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten bit av noko til å
smake
(3)
Døme
få ein
smakebit
av kaka
lita prøve på noko
Døme
høyre smakebitar frå den nye plata
Artikkelside
smak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
Døme
ein saus med fyldig smak
;
krydder har sterk smak
;
det er god smak på jordbæra
evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og
umami
;
smakssans
Døme
dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
liten bit
;
smakebit
Døme
få ein smak av den nysteikte kaka
hug til å føretrekkje noko framfor noko anna
;
stil
Døme
kvar sin smak!
smaken som rår mellom folk
evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt
;
estetisk sans
Døme
ha god smak
Faste uttrykk
falle i smak
vekkje velvilje eller velvære
maten fall i smak
;
humor som fell i smak
få smaken på
få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
få smaken på økologisk mat
;
han fekk smaken på surfing
smak og behag
personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
smak og behag kan ikkje diskuterast
vond/flau/dårleg smak i munnen
dårleg kjensle
;
skamkjensle
ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda
;
dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen
;
sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stykki
;
samanheng
med
stokk
(
1
I)
Tyding og bruk
del som er skild frå
eller
teken av noko
;
bete
(
2
II
, 3)
,
del
,
lott
,
stump
(
1
I)
Døme
bryte av eit stykke sjokolade
;
skjere eit stykke av kaka
;
eit stykke smørbrød
;
eit stykke av åkeren
del
,
parti
lese eit stykke av ei bok
;
falle, gå i stykke
–
gå sund
;
rive i stumpar og stykke
gjenstand
,
ting
(
1
I)
;
eksemplar
;
forkorta
stk.
Døme
arvestykke
;
epla kostar to kroner stykket
;
kjøpe fire stykke av kvart slag
;
det kjem fem stykke til middag
(veg)strekning
Døme
følgje ein eit stykke (på veg)
;
hytta låg eit stykke frå sjøen
artikkel
,
forteljing
,
innlegg
Døme
skrive eit stykke i avisa
kunstnarleg arbeid
Døme
kinostykke
;
teaterstykke
;
eit stykke av Ibsen
;
spele eit stykke av Grieg
arbeidsoppgåve
,
yting
;
verk (II,1 og 2)
Døme
karsstykke
;
kunststykke
;
meisterstykke
;
reknestykke
;
sveinestykke
;
eit godt stykke arbeid
;
i det stykket er dei like
–
på det punktet
Faste uttrykk
når det kjem til stykket
når det verkeleg gjeld
stykke for stykke
bit for bit
to alner av same stykket
to av same (dårlege) slaget
Artikkelside
kake
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kǫkukorn
‘lita kake’
Tyding og bruk
finare bakverk av deig
Døme
servere kaffi og kaker
;
tørre kaker
;
bake kake til kaffien
som etterledd i ord som
blautkake
formkake
småkake
brød
(1)
steikt i omn
Døme
ete kaka utan pålegg
masse eller deig forma som klump
eller
skive (til steiking
eller
koking)
som etterledd i ord som
kjøtkake
fiskekake
storkna klump
som etterledd i ord som
blodkake
morkake
kukake
Faste uttrykk
ein del av kaka
ein del av det som er å få tak i
;
ein del av utbytet
forfattaren vil endre kontrakten med forlaget slik at han får ein større del av kaka
mjøle si eiga kake
syte for føremoner for seg sjølv
ta kaka
vinne,
toppe
(
3
III
, 1)
det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside
del
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
de
(
i
)
l
Tyding og bruk
avgrensa
stykke
(
1
I
, 1)
av ein heilskap
;
bete
(
2
II
, 3)
,
element
(3)
,
komponent
Døme
utskiftbare delar
;
dele kaka i to delar
;
uret består av mange delar
som etterledd i ord som
maskindel
reservedel
setningsdel
delmengd av ein heilskap
Døme
denne delen av verda
;
den første delen av boka
;
dei er ein viktig del av samfunnet
;
forskarane skal ha ein stor del av æra
som etterledd i ord som
bydel
landsdel
mogleg alternativ
Døme
ingen av delane
;
begge delar er like bra
det å ha eigarskap i eller vere med på
;
eigardel
,
part
(3)
,
lott
Døme
få sin del av arven
;
ta del i arbeidet
;
ha del i sameiget
;
ha del i foreldreansvaret
Faste uttrykk
bli nokon til del
bli gjeven til nokon
;
falle på nokon sin
part
(3)
gåva som vart meg til del
ein del
nokså mange eller mykje
ein del elevar trivst ikkje på skulen
;
gjere ein del endringar
;
ein god del dyrare enn forventa
;
dei syklar ein del
for all del
meir enn noko anna
;
framfor alt
hald deg for all del i ro!
for den del
for den saks skuld
;
i og for seg
eller noko heilt anna for den del
for nokon sin del
etter ynsket eller preferansen til nokon
eg for min del er lei av alt maset
;
for hennar del passa det fint
;
ho er for sin del skeptisk til ideen
for nokon eller noko
;
på grunn av
dei kjøpte huset mest for utsikta sin del
;
ete sunt for helsa sin del
i alle delar
på alle måtar
alternativet er i alle delar det same no som før
til dels
til ei viss grad
;
delvis
påstanden er til dels sjølvmotseiande
Artikkelside
bite
bita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bíta
Tyding og bruk
setje tennene (
eller
tilsvarande harde munndelar) i (noko)
Døme
hunden beit han
;
bite av ein munnfull av kaka
;
bli biten av eit insekt
;
ho beit ein bit av eplet
lage (noko)
eller
nå eit resultat med å
bite
(1)
Døme
bite hol i noko
om fisk: ta agnet
Døme
fisken bit godt
om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
Døme
kniven bit godt
valde smerte
Døme
kulda bit i andletet
Faste uttrykk
bite frå seg
forsvare seg (med kvasse ord)
bite hovudet av skamma
undertrykkje skamkjensla
bite i det sure eplet
finne seg i noko ein ikkje liker
bite i graset
tole nederlag
;
tape
(
2
II
, 2)
bite i hop tennene
ta seg saman
;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
bite i seg
ikkje la seg merke med (ei kjensle)
;
finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
desse påstandane måtte ho bite i seg
bite på
la seg narre
;
tru på
dei beit på tilbodet
ha innverknad på
;
verke
alderen bit ikkje på han
bite seg fast
setje seg fast
;
bli verande
arbeidsløysa fekk bite seg fast
;
smertene bit seg fast i kroppen
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
noko å bite i
mat
;
jamfør
biteti
kaffi og noko å bite i
Artikkelside
ta kaka
Tyding og bruk
vinne,
toppe
(
3
III
, 1)
;
Sjå:
kake
Døme
det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside
ein del av kaka
Tyding og bruk
ein del av det som er å få tak i
;
ein del av utbytet
;
Sjå:
kake
Døme
forfattaren vil endre kontrakten med forlaget slik at han får ein større del av kaka
Artikkelside
hakka
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
hakke
(
2
II)
Tyding og bruk
delt i småbitar
Døme
dryss hakka sjokolade på toppen av kaka
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100