Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 84 oppslagsord

skammekrok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hjørne, krok, krå der ulydige barn må stå til straff
    • kome, stå i skammekroken

Faste uttrykk

  • setje ein i skammekroken
    òg: gjere skam på ein; vinne over ein

sjøkrok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krok til å bruke ved sjøfiske, særleg linefiske

olboge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫl(n)bogi; av alen (1 og boge

Tyding og bruk

  1. midtre ledd på armen
    Døme
    • støyte olbogen;
    • krabbe på kne og olbogarkrype på alle fire;
    • slite hol på olbogendvs på erma
  2. krok, sving (på veg)
  3. kne (5) på røyr

murv

substantiv hankjønn

Opphav

av mure (3

Tyding og bruk

føreløpar, forlaupar, forløpar, førelaupar

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Vorläufer, opphavleg om speidar som blei send framfor ein hær

Tyding og bruk

  1. bodberar som blir send i førevegen;
    jamfør herold
  2. person som brøyter vegen for andre
    Døme
    • Edvard Munch var ein føreløpar for ekspresjonismen
  3. Døme
    • den første føreløparen for jordskjelvet
  4. i sjøfart: vaier, tau eller liknande med krok til å hekte på krankrok eller annan reiskap til heising

fiskestong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stong med snøre og krok eller liknande til å fange fisk med

fisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ficher ‘feste’

Tyding og bruk

  1. forsterking kring luker og liknande på båtdekk
  2. krok til å heise anker med

båtshake

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bátshaki

Tyding og bruk

stong med beslag som endar i ein krok og ein spiss
Døme
  • skuve båten frå med båtshaken;
  • halde båten fast med båtshaken

bukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. krok, krumming
    Døme
    • vegen gjekk i bukter og slyng
  2. ring av eit tau som er oppkveila;
    større lykkje av eit tau
  3. brei vik;
    jamfør havbukt
    Døme
    • kaia ligg inst i bukta

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    overtaket
    • styret fekk bukta og begge endande;
    • han har bukta og begge endane i selskapet;
    • administrasjonen sat med bukta og begge endane
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten

bismar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bismari; frå lågtysk

Tyding og bruk

vekt (4) med ei vektstong som er utstyrt med krok eller vektskål og lodd (1, 1);
jamfør bismarpund