Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 107 oppslagsord

traversere

traversera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå seinlatin transversare

Tyding og bruk

  1. gå på tvert, kome på tvert
  2. i fjellklatring: flytte seg sidelengs i ei fjellside;
    ta seg fram over eit fjell til den andre sida
  3. i riding: stille hesten i sidestilling når ein til dømes går over frå galopp til trav eller gang

tilfluktsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bombesikkert rom i betong(kjellar) eller fjell

takkete

adjektiv

Opphav

av takk (2

Tyding og bruk

med (mange) takkar
Døme
  • eit avrive perforert ark kan vere takkete i kanten;
  • geviret er takkete;
  • eit takkete fjellmed mange spisse nutar

taffelfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fjell som er flatt oppå

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. (kollektivt:) fast materiale (masse, lag) av ikkje-metallisk, enkelt eller samansett mineral;
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk, klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • hard som stein;
    • sove som ein steinsove svært godt
    • etter Joh 8,7:
    • etter Matt 24,2:
  3. (reiskap av) blokk, stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande
  4. smykke av edelt, fargerikt mineral
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt som har hardt skal med frøemne inni
    Døme
    • spytte ut steinen
    • hardt frø i bær
      • druer, rosiner utan stein
  6. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
  7. i faste ordsamband

Faste uttrykk

  • erte på seg stein
    om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast (over nokon)
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og hjartelaus
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å dømme, kritisere;
    etter Joh 8,8
  • leggje stein til børa
    auke vanskane

steinsalt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

salt frå gruver eller brot i fjell

steil

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • steile fjell
  2. Døme
    • ei steil haldning
    • som adverb:
      • partane stod steilt mot kvarandre

sprenge, sprengje

sprenga, sprengja

verb

Opphav

norrønt sprengja eigenleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å breste, sprekke, eksplodere;
    Døme
    • sprenge ei mine, ein stein;
    • sprenge noko i lufta;
    • sprenge (ut) ein tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  2. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprenge mjølk
  3. bryte (opp)
    Døme
    • sprenge ei låst dør;
    • sprenge banda
    • splitte
      • koalisjonen vart sprengd
    • øydeleggje med for hard røyning;
      møde, trøytte ut
      • bikkja sprengde to rådyr
    • bruke meir enn planlagt, vedteke
      • sprenge budsjettet;
      • alle hotell er heilt sprengdeheilt overfylte
  4. Døme
    • sprenge seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
    • fare, køyre, ri snøgt
      • kaste seg på hesten og sprenge av stad
  5. særleg i perfektum partisipp: strø salt på;
    lettsalte
    Døme
    • sprengd torsk, svinekam

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    forrøyne seg

snøfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fjell der det alltid ligg snø

snaufjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skoglaust fjell