Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 118 oppslagsord

tørrpinn, turrpinn, turrpinne, tørrpinne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tørr (8 eller 9) person;
keisam type, tørrfisk (2)

tørrlendt, turrlendt

adjektiv

Tyding og bruk

om strøk: som vanleg har nokså tørr jordgrunn
Døme
  • tørrlendte stader, gardar

tørrleik, turrleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere (så og så) tørr
Døme
  • tørrleiken i el. av jorda

tørrleggje, turrlegge, turrleggje, tørrlegge

tørrleggja, turrlegga, turrleggja, tørrlegga

verb

Tyding og bruk

  1. gjere tørr, leie væte bort frå
    Døme
    • tørrleggje myra;
    • elva er tørrlagd etter reguleringa
  2. forby sal og skjenking av alkohol innanfor (eit område)
    Døme
    • byen vart tørrlagd etter polavrøystinga

tørrhumor, turrhumor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tørr (7) humor

tørrføtt, turrføtt, turrføttes, tørrføttes

adjektiv

Tyding og bruk

som er tørr eller som greier å halde seg tørr på føtene;
Døme
  • kome seg tørrføtt over bekken

tørrete, turrete

tørreta, turreta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

ete (noko) utan det som høyrer til, ete tørt, maule (2); jamfør tørr (6)
Døme
  • turrøte brødet, pålegget

tørral, turral

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tørr alved

tyrkisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Tyrkia og tyrkarar; jamfør tyrkar

Faste uttrykk

  • tyrkisk bad
    varmluftbad i tørr luft

tørke 3, turke 3

tørka, turka

verb

Opphav

norrønt þurka; av tørr

Tyding og bruk

  1. fjerne væske ut av eller bort frå;
    gjere tørr (1)
    Døme
    • tørke høy, korn, klede, håret, kjøt, fisk;
    • sola tørkar ut huda;
    • tørke seg i ansiktet med handduken;
    • éin vaskar (opp) og éin tørkar (oppvasken);
    • tørke inn notata nota opp or sjøen
  2. fjerne (med klut eller liknande), stryke (bort)
    Døme
    • tørke tårer;
    • tørke støv;
    • tørke opp vatnet frå golvet;
    • tørke bort ein flekk;
    • tørke av seg fliren
    • med sløyfa objekt:
      • tørke av bordet, tavla;
      • tørke opp frå golvet
  3. miste væskeinnhald eller -dekke;
    bli tørr
    Døme
    • høyet, kleda tørkar lett i vinden;
    • målinga tørkar seint;
    • elva har tørka utjamfør uttørka;
    • eplet har tørka innjamfør inntørka;
    • tørka frukt
    • i overført tyding:
      • diktaråra har tørka inn el.ut
  4. ikkje utfalde seg;
    Døme
    • sitje inne og tørke heile tida
  5. Døme
    • tørke til ein

Faste uttrykk

  • tørke over
    vaske (golvet, benken) lett