Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 68 oppslagsord

tørrverk, turrverk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

verk (1 i kroppen, gikt(smerte), reumatisme

svie

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sviði

Tyding og bruk

  1. brennande verk;
    stikkande smerte
    Døme
    • det var sterk svie i såret;
    • ha svie i andletet;
    • kjenne svie for, i brystetòg: kjenne sjeleleg verk
  2. skade, tap ein har lide
    Døme
    • få vederlag for tort og svie

stynje

stynja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stynja

Tyding og bruk

puste, sukke tungt så det høyrest;
Døme
  • dei gjekk og stunde i varmen;
  • stynje av smerte

sting 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stinge

Tyding og bruk

  1. stikkande smerte, verk
    Døme
    • det gjekk ein sting igjennom henne

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n);
    Døme
    • stikke ein gris;
    • stikke kniven i ein;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke ein med noko;
    • stikke ein ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke seg på ei nål;
    • myggen stakk og fisken beit;
    • sola stakksola varma intenst
    • i presens partisipp:
      • mørke, stikkande auge
  2. få brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?òg: kva gjekk det av henne?
    • kjenne ei brå smerte
      • det stakk i tanna;
      • stikke i kopargravere;
      • putene var stukne med gulltrådbroderte
  3. Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke papira i veska;
    • stikke hovuda saman;
    • stikke noko til sides;
    • stikke til veslejenta ein tiar;
    • stikke nasen ut av vindauget
  4. Døme
    • det gjestande laget stakk av med sigeren
    • gå snøgt, smette
      • stikke bort i butikken etter noko
    • i overført tyding: setje
      • stikke i å gråte;
      • røyskatten stakk inn i muren
      • kome stikkande
  5. heve seg, nå, skyte (5), stige
    Døme
    • staurane stakk opp av snøen;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • (3
      • båten stikk nokså djupt;
      • medkjensla hans stikk ikkje djupter ikkje alvorleg meint
  6. helle frå eit kjerald til eit anna
    Døme
    • stikke om vin
  7. i kortspel:
    Døme
    • stikke tiaren med kongen;
    • stikk denòg: prøv å slå
    • i ballspel: råke med ballen
      • ho var flink til å stikke motspelarane
    • i overført tyding:
      • her må det stikke noko undernoko må vere gøymt el. løynt
  8. merkje opp
  9. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    skilje seg ut (noko)
  • stikke av
    rømme
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg unna
    gøyme seg
  • stikke ut
    drikke opp;
    òg: setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke (ut) ein veg

smertestillande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av stille (4

Tyding og bruk

som døyver eller tek bort smerte
Døme
  • eit smertestillande middel

smerteskrik

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skrik av, i smerte
Døme
  • høyre smerteskrika frå dei såra

smerteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som valdar smerte
Døme
  • eit smerteleg tap;
  • ei smerteleg oppdaging

skrike 2

skrika

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. setje i høge og skjerande lydar, hyle, yle
    • skrike høgt av smerte
  2. gråte høgt
    • småbarn skrik når dei svelt
    • skrike i munnen på kvarandre;
    • skrike om hjelp
    • døra skreik på hengslene;
    • stormen skreik rundt huset
  3. i presens partisipp:
    • skrikande nauduhyggjeleg, ovstor naud;
    • skrikande fargar(altfor) skarpe fargar

Faste uttrykk

  • skrike opp
    uttrykkje noko høglydt
  • skrike ut
    rope ut

olbogestøyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brå smerte som ein kjenner når ein støyter olbogen
Døme
  • olbogestøyt og enkjemannssorg dovnar snart av