støyte
støyta
verb
Opphav
norrønt steyta; samanheng med stuttTyding og bruk
Døme
- båten støytte hardt mellom bårene
- blåse kort og kraftig
Døme
- støyte i eit horn;
- støyte i nasen
- i faste uttrykk
Faste uttrykk
- støyte bortvise (nokon) bort
- støyte motòg i overført tyding: kollidere
- støyte mot kvarandre;
- støyte mot ein mur av uvilje
- støyte påòg overført tyding: tilfeldig treffe på
- støyte på grunn
- støyte samankome (tilfeldig) borti;
òg: bli sterkt usamde- dei støytte saman over budsjettet
- støyte tilkome i tillegg
- komplikasjonar støytte til under vegs
- støyte utvise bort, stengje ute