kvekar
substantiv hankjønn
Opphav
av engelsk quaker, av quake ‘skjelve (for Gud)'Tyding og bruk
medlem av eit protestantisk kyrkjesamfunn som avviser alle ytre autoritetar, seremoniar og sakrament, stifta i England i 1649
Døme
- kvekarane stør seg til Bibelen og det indre lyset