Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 69 oppslagsord

tutarhorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. horn til å blåse (tonar eller signal) i
  2. Døme
    • avisa er eit tutarhorn for desse ideane

telemarksfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ferase av raudsida dyr med lange horn

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute

stut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stútr, eigenleg ‘dyr med avstumpa horn’

Tyding og bruk

  1. hanndyr av storfe;
    Døme
    • ale opp stutar til slakt;
    • vere dum som ein stut
  2. (okse)horn, lur til å blåse i

snøblinde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

betennelse i horn- og bindehinna i auga på grunn av ultrafiolett stråling

slo 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med slugg (1

Tyding og bruk

mjuk tapp i eit horn

slirehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innholt horn som veks fram kring beintappar på pannebeinet

signalhorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

horn (utan ventilar) til å blåse signal på

pikk 2

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk; frå fransk pique ‘spyd’

Tyding og bruk

Døme
  • ha ein pikk tilha uvilje mot, eit horn i sida til

panser

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt panzar(i), panzer, gjennom lågtysk og, italiensk; frå latin pantex ‘buk’

Tyding og bruk

  1. hærkledning, rustning (av metall eller med metallskoning)
  2. verneplater av metall (på stridsvogner, kampfly, krigsskip, dører til bankkvelv m.m.)
    Døme
    • stålpanser
    • i overført tyding:
      • ispanser;
      • stengje seg inne i eit panser
  3. lok over frontrommet (i regelen motorrommet) i ein bil
  4. horn- eller beinskjold hos visse dyr

Faste uttrykk

  • i panser og plate
    (om riddar) i full rustning