Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 81 oppslagsord

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute, lengst frå sentrum;
    òg: som ligg nærmare havet eller havstranda
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • dei ytre delane av fylket;
    • på ytre sida;
    • fare ytre leiaskipsleia lengst ut mot havet
    • i fotball:
      • spele ytre venstre (høgre)spele ving;
      • ein ytre planetplanet som har bana si utanfor jordbana
  2. som gjeld, vedkjem overflate, utside eller utsjånad;
    òg: som er audsynt, lett synleg;
    som gjeld, verkar sterkt utetter (men som ikkje femner om det eigenlege, vesentlege);
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre brigde, former;
    • ytre ære;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet;
    • det reint ytre ortografiske;
    • den ytre ramma for motivvalet;
    • det ytre i Tidemands kunstteknikken
  3. som har opphavet sitt i, samanheng med tilhøve utanfor eins eiga indre verd;
    som kjem, verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til, tilsynelatande
  • ytre sekresjon
    i medisin: sekresjon til huda eller til eit av holromma i lekamen, til skilnad frå indre sekresjon

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Tyding og bruk

  1. dra seg attende;
    gå til sides
    Døme
    • fienden vik attende;
    • køyretøy skal vike for trafikk frå høgre;
    • natta må vike for dagen;
    • vike av frå kursen;
    • vike unna, til sides
    • i presens partisipp:
  2. gje etter;
    Døme
    • den vik som veit mest;
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikkje vike ein tomme
    òg: stå fast på standpunktet sitt
  • på vikande front
    på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande

vikeplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha vikeplikt for trafikk frå høgre

venstre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter fransk nemning på dei som i den franske nasjonalforsamlinga i 1789 sat til venstre for presidenten

Tyding og bruk

(namn på) politisk parti, gruppe, retning med eit liberalt (eller sosialistisk) idégrunnlag;
motsett høgre (2
Døme
  • røyste Venstre;
  • det danske Venstre

verditakst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(vurdering av) verdien på ein eigedom, ting eller liknande
Døme
  • skaffe seg verditakst på husværet;
  • verditaksten på eit hus er ofte høgre enn skattetaksten

venstre 3

adjektiv

Opphav

norrønt vinstri; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

som ligg på den sida, i den leia som hjartet er;
Døme
  • venstre fot(en), hand(a);
  • andre gata til venstre;
  • sjå, gå til venstre;
  • venstre sida av vegen, elva;
  • ha vondt i venstre sida;
  • huset ligg på venstre handa
  • i fotball, sett frå eige mål:
    • venstre back
  • som substantiv, i boksing: slag med venstre handa
    • få seg ein rett venstre på haka

Faste uttrykk

  • gjere venstre om
    (vende seg) mot venstre

vakkerhand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: høgre handa
Døme
  • takke med vakkerhanda

trave 2, tråve

trava, tråva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. om hestar: renne raskt på den måten at venstre framlem og høgre baklem (eller omvendt) lyfter seg samstundes;
    til skilnad frå galoppere (1) og (1, 1)
  2. Døme
    • trave i butikkar

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda)bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verketgå i gang;
      • gå hardt til verksfare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå tilhende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte tilmåtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagnsgrundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkarenåt, av;
    • ha bispen til morbrorsom;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass, få vere med
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast

tendens

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tendance; sjå tendere

Tyding og bruk

  1. tildriv, retning som noko(n) hallar eller strevar mot
    Døme
    • opprørstendens;
    • han har ein tendens til å stamme;
    • bilen har ein tendens til å dra mot høgre;
    • avisa har ein konservativ tendens;
    • ho syner opprørske tendensar;
    • prisane har tendens til å auke;
    • aukande tendens
  2. Døme
    • underlege tendensar og ynske;
    • ha visse (uheldige, merkelege) tendensar;
    • ha ein tendens til å drikke for mykje
  3. verdisynspunkt eller føremål som fargar eit kunstnarleg verk eller ei vitskapleg framstilling
    Døme
    • boka har ein moraliserande, ironisk tendens