Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
75
oppslagsord
huk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hok, huk
‘vinkel, hjørne, landtunge’
Tyding og bruk
skarp kurve
;
djup vik
;
tverr sving
Døme
vegen går i hukar
høgt nes, berg som stikk fram (særleg ved havet)
enkel hytte
;
skur med halvtak
;
jordgamme
;
jamfør
gapahuk
Artikkelside
gag
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gag-
i
samansetningar
;
samanheng
med
gane
(
1
I)
Tyding og bruk
som står bøygd attover
;
bakoverbøygd,
krum
Døme
gag hals
;
gag ljå
kåt
,
kipen
;
munter
Faste uttrykk
gag vinkel
vinkel mellom 90 og 180°, stump vinkel
Artikkelside
høgdevinkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vinkel mellom horisontalplanet og ei viss retning ovanfor, sett frå utgangspunktet for målinga
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
-gon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
-gonon
, av
gonia
‘vinkel’
Tyding og bruk
suffiks brukt i geometri for å seie talet på kantar i eit objekt
;
i ord som
polygon
(
1
I)
og
heksagon
Artikkelside
gon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘vinkel’
Tyding og bruk
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₄₀₀
av ein sirkel
;
tidlegare
nygrad
;
jamfør
grad
(
1
I
, 5)
Artikkelside
hjørnesofa
,
hyrnesofa
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sofa som går i vinkel (til å setje i eit hjørne)
Artikkelside
hjørnegruppe
,
hyrnegruppe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sofagruppe (med sofaer i vinkel) som er tenkt til å stå i eit hjørne
Artikkelside
halveringslinje
,
halveringsline
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
linje som halverer ein vinkel
Artikkelside
gjæresag
,
gjæringssag
,
gjærsag
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sag
(
1
I
, 1)
som kan stillast i vinkel og brukast til skråskjering av lister og liknande
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100