Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
59
oppslagsord
heile greia
Tyding og bruk
alt i hop
;
Sjå:
greie
,
heil
Døme
eg vart trøytt av heile greia
Artikkelside
hunda
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg
genitiv
av
hund
Tyding og bruk
fæl, ufyseleg
Døme
eit hunda liv
;
eit hunda vêr
brukt som
forsterkande
adverb
: svært
Døme
vere hunda kald og trøytt
Artikkelside
heil
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heill
Tyding og bruk
ikkje sund
;
uskadd, i stand
Døme
buksa er heil
;
egget er like heilt
;
vindauga er heile
av same materialet
;
ublanda, usamansett
Døme
heil ull
i full storleik
;
udelt, uredusert, fullstendig
Døme
eit heilt brød
;
heile året
;
i heile dag
;
heile verda
;
elevar frå heile byen
;
få heile arven
;
eg har vondt i heile kroppen
;
han har det heile og fulle ansvaret for krisa
brukt som
substantiv
to halve er ein heil
svær, stor, dugeleg
Døme
ei heil mengd
;
heile flokkar med elg
ikkje mindre enn
Døme
heimturen tok heile 15 timar
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Døme
det er heilt sikkert
;
eg er heilt utsliten
;
dette er heilt etter min smak
;
temperaturen var heilt nede i –39 °C
Faste uttrykk
det heile
alt i hop
ha overoppsyn med det heile
ein heil del
nokså mykje eller mange
fullt og heilt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
stille seg fullt og heilt bak leiaren
heil ved
massivt tre
ei list av heil ved
heilstøypt
(2)
,
solid
(5)
slike folk er heil ved
heil vegg
vegg utan dør eller vindauge
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
heile tal
tal som ikkje er brøkar
heile tida
støtt og stadig
;
alltid
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
heilt ut
fullt ut
,
fullt og heilt
teateret er heilt ut finansiert av staten
i det heile teke
på mange måtar
;
stort sett
;
i det store og heile
eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
i nektande uttrykk: på nokon måte
eg angrar ikkje i det heile teke
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside
kvild
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
kvile
(
3
III)
Tyding og bruk
som ikkje er trøytt
Artikkelside
greie
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
greie
(
3
III)
Tyding og bruk
orden, skikk
Døme
det er inga greie på dette
reiskap, innretning, hjelperåd
Døme
ei greie til å hakke med
sak, tilhøve
Døme
dette er gode greier
;
innsatsen var ikkje rare greiene
noko ein liker eller er flink til
;
spesialitet
Døme
oppvask er ikkje hans greie
Faste uttrykk
få greie på
få kjennskap til
;
få nyss om
når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
ha greie på
ha kunnskap om eller kjennskap til
;
ha skjøn på
dette er forhold han ikkje har greie på
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
kva er greia?
brukt for å spørje om korleis ein skal tolke ei nemnd hending eller ein nemnd situasjon
kva med den nye tv-serien, kva er greia?
kva er greia med kniv til dressingen?
og greier
og kva det fører med seg
;
og sånn
vi budde på hotell og greier
;
det var dans og greier
Artikkelside
vonlaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan von, som det ikkje finst von for
;
håplaus
,
pessimistisk
Døme
ho var trøytt og vonlaus
;
ei vonlaus framtid
urimeleg
,
utruleg
Døme
ho reiste så vonlaust langt ifrå han
Artikkelside
visne
visna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
visna
;
av
visen
Tyding og bruk
i
botanikk
:
tørke
(
3
III
, 3)
bort
Døme
blomstrane visna av vassløyse
særleg
om kroppsdel: miste kraft, bli maktlaus, stivne
;
skrumpe inn
Døme
armen visna vekk av slaget
;
vere så trøytt at føtene visnar
;
bruke musklane så lite at dei visnar bort
;
smilet visna bort
Artikkelside
utvakt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vake
(
2
II)
Tyding og bruk
trøytt av lang vaking
Artikkelside
uttrøytt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært trøytt
Artikkelside
utrøytteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som (mest) aldri går trøytt
;
svært uthaldande
Døme
vere
utrøytteleg
i arbeidet
;
utrøytteleg
iver
;
slite
utrøytteleg
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100