Nynorskordboka
utrøytteleg
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
utrøytteleg | utrøytteleg | utrøyttelege | utrøyttelege |
Tyding og bruk
som (mest) aldri går trøytt;
svært uthaldande
Døme
- vere utrøytteleg i arbeidet;
- utrøytteleg iver;
- slite utrøytteleg