Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
42
oppslagsord
tyggemuskel
,
tyggjemuskel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
muskel i kjeven brukt når ein tygg
eller
bit
Artikkelside
triceps
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
triˊseps
Opphav
latin
‘med tre hovud’ og
latin
ceps
,
av
tri-
;
sjå
biceps
Tyding og bruk
muskel (i overarmen og tjukkleggen) med tre feste
Artikkelside
strekkemuskel
,
strekkjemuskel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
muskel som strekkjer ein lem
eller
ein del av ein lem når muskelen dreg seg saman,
motsett
bøyemuskel
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som toler mykje, varer lenge
;
solid
,
varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke klede, sko
som toler stor påkjenning
sterke nervar
som har sterk (muskel)kraft
;
kraftig
,
sprek
(
2
II)
Døme
vere sterk i armane
;
sterk som ein bjørn
;
bilen har sterk motor
mektig
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
med stor innverknad, handlekraftig
vere den sterke mannen i regjeringa
fast
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
;
filmen hadde mange sterke scener
intens
,
kraftig
sterk lyd, musikk
;
sterk varme
;
sterk storm
ofseleg
,
overhendig
vere i sterk sinnsrørsle
som
adverb
:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink
,
god
Døme
(ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak, verknad
Døme
sterk kaffi, medisin
;
sterkt brennevin
som
substantiv
:
alkohol
aldri smake sterkt
i
språkvitskap
:
Døme
sterke former av adjektiv
–
ubundne former
Faste uttrykk
sterk bøying
i
språkvitskap
, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør
linn
og
svak
sterke substantiv
substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
Artikkelside
senehinne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
sene
(
1
I)
Tyding og bruk
senete, tynn utløpar som ein muskel endar i
Artikkelside
sege
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
segi, sigi
;
kanskje
samanheng
med
seig
Tyding og bruk
muskel
Artikkelside
mellomgolv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
muskel som lagar ein skiljevegg mellom brysthola og bukhola
Døme
få eit slag i mellomgolvet
Artikkelside
forstrekkje
,
forstrekke
forstrekkja, forstrekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
strekkje (særleg kroppsdel, muskel) så det blir skade
Døme
forstrekke
armen
Faste uttrykk
forstrekkje seg
ta på seg for mykje
han forstrekte seg i forsøket
Artikkelside
denotere
denotera
verb
Vis bøying
Uttale
denoteˊre
Opphav
av
latin
de-
og
notare
‘vere uttrykk for / merkje (ut)'
;
jamfør
de-
Tyding og bruk
peike ut referansen til eit språkleg uttrykk i den verkelege verda
;
til skilnad frå
konnotere
Døme
‘hjarte’ denoterer ein muskel som pumpar blod rund i kroppen, men blir gjerne brukt som eit symbol for kjærleik
Artikkelside
deltamuskel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
musculus deltoides
Tyding og bruk
brei trekanta muskel i skuldra
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100