Nynorskordboka
konnotere
konnotera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konnoteraå konnotere | konnoterer | konnoterte | har konnotert | konnoter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| konnotert + substantiv | konnotert + substantiv | den/det konnoterte + substantiv | konnoterte + substantiv | konnoterande |
Tyding og bruk
ha som konnotasjon