Nynorskordboka
denotere
denotera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å denoteraå denotere | denoterer | denoterte | har denotert | denoter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| denotert + substantiv | denotert + substantiv | den/det denoterte + substantiv | denoterte + substantiv | denoterande |
Uttale
denoteˊreOpphav
av latin de- og notare ‘vere uttrykk for / merkje (ut)'; jamfør de-Tyding og bruk
peike ut referansen til eit språkleg uttrykk i den verkelege verda;
til skilnad frå konnotere
Døme
- ‘hjarte’ denoterer ein muskel som pumpar blod rund i kroppen, men blir gjerne brukt som eit symbol for kjærleik