Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
146
oppslagsord
passus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘steg’
Tyding og bruk
kortare del av ei skriftleg framstilling
;
tekstavsnitt
Artikkelside
pass
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
og
tysk
;
frå
latin
passus
‘steg’
Tyding og bruk
trong (farande) fjellkløft
;
djupt skar
;
fjellovergang i vanskeleg terreng
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
2
II)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
nervøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
nervosus
‘senesterk’
Tyding og bruk
som gjeld
nervane
Døme
nervøse lidingar
;
få nervøst samanbrot
som har dårlege nervar
;
uroleg
(6)
,
overfølsam
,
skvetten
Døme
han vart nervøs av det store arbeidspresset
;
ho gjekk med korte, nervøse steg
redd
,
rastlaus
Døme
du gjer meg nervøs
;
ho var veldig nervøs for oppkøyringa
;
faren tok til å bli nervøs for guten
i
overført tyding
:
ustabil
Døme
ein nervøs aksjemarknad
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette fotrørsler
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
initiativ
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
initsiatiˊv
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
initium
‘byrjing’
Tyding og bruk
første steg eller tiltak som får noko i gang
eller
i stand
Døme
initiativet må kome nedanfrå
vilje eller evne til å kome i gang med noko
;
tiltaksevne
Døme
han eig ikkje initiativ
i
jus
: rett til å gjere lovframlegg
Faste uttrykk
ha initiativet
ha utspelet
heimelaget hadde initiativet i kampen
på eige initiativ
ut frå eiga vilje
;
utan å bli beden
ta initiativet
prøve å få i gang
dei tok initiativet til ein underskriftskampanje
;
statsråden vil ta eit initiativ for å endre lova
Artikkelside
lydlaus
,
ljodlaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje gjev frå seg nokon lyd
;
uhøyrleg
Døme
lydlause
steg
brukt som
adverb
:
fuglen flaug
lydlaust
Artikkelside
instans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
eller
fransk
;
frå
latin
instantia
‘nærvære’
Tyding og bruk
i jus: steg i rekkja av domstolar
Døme
anke til ein høgare instans
steg eller ledd,
til dømes
innan ein administrasjon
Døme
instruks frå overordna instansar
styresmakt
(2)
;
institusjon
(2)
Døme
offisielle norske instansar
;
ein offentleg instans
Faste uttrykk
i første instans
i første omgang
i siste instans
til sist
;
når alt kjem til alt
Artikkelside
kryss
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
kruze
;
frå
latin
crucem
, av
crux
‘kross’
Tyding og bruk
figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
Døme
setje kryss i margen på ei bok
;
få skia i kryss
;
leggje armane i kryss
noko som liknar eit
kryss
(
1
I
, 1)
Døme
dei kolliderte i krysset
som etterledd i ord som
gatekryss
vegkryss
øvre hjørne i eit mål
Døme
ho skaut oppe i krysset
reiskap til å skru av og på bilhjul med
bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr
;
lend
(2)
kryssande rørsle
Døme
båten gjorde eit kryss mot vinden
i
musikk
: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg
;
jamfør
B
(
1
I
, 3)
Døme
kryss for f blir fiss
Faste uttrykk
kryss på linja
om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
misforståing
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Artikkelside
lange
2
II
langa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
gå
eller
springe med lange steg
Døme
lange i veg
;
lange ut
vere
handlangar
(1)
;
sende
(
3
III
, 1)
Døme
lange vassbytter frå mann til mann
omsetje alkohol
eller
narkotika ulovleg
Faste uttrykk
lange innpå
ete mykje
lange til nokon
slå nokon
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100