Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 84 oppslagsord

bøyg

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘den bøygde’; av bøye (3

Tyding og bruk

  1. det å bøye (3 seg
    Døme
    • gjere ein djup bøyg
  2. bøygd tilstand;
    bogen linje;
    Døme
    • setje bøyg på noko;
    • vegen gjekk i bøygar og krokar
  3. i folketru: usynleg vesen tenkt som ein svær slange som ligg i ring
    Døme
    • Peer Gynt møtte bøygen
  4. i overført tyding: ullen motstand, hindring, vanske (1
    Døme
    • her står vi overfor ein bøyg;
    • økonomien i prosjektet er den store bøygen

kors

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på;
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha eit kors å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • korset i flagget;
    • bere eit kors rundt halsen;
    • setje kors på ei grav
  6. to linjer eller ting som kryssar kvarandre
    Døme
    • leggje armane i kors
  7. i utrop, forsikring
    Døme
    • kors i Jesu namn!

Faste uttrykk

  • i kors og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kors
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kors på halsen
  • krype til korset
    krype til krusifikset og gjere bot;
    angre seg;
    no helst: søkje hjelp som ein før har avvist;
    audmykje seg

kross

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk eller gammalirsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på;
    Døme
    • Jesus hang på krossen
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
    Døme
    • stride for krossen;
    • finne fred ved krossen
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha ein kross å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • krossen i flagget;
    • bere ein kross rundt halsen;
    • setje kross på ei grav
  6. sentrum på ein liten stad;
    Døme
    • dei bur nede i krossen

Faste uttrykk

  • i kross og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kross på halsen!
    æresord!
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
  • leggje i kross
    plassere tvers over einannan;
    krysse (1, 2)

krake 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kraki; jamfør krok

Tyding og bruk

  1. lågt og krokete tre;
  2. lite, grannvakse menneske
  3. sjukleg eller magert dyr, særleg hest
  4. treanker med steinsøkke;

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop

krakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med krok

Tyding og bruk

Døme
  • er det sant, kan du kalle meg ein krakk

kleshengjar, kledehengar, kledehengjar, klehengar, klehengjar, kleshengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bøyel med krok til å henge klede på;
hengjar (1) til klede
Døme
  • doble kleshengjarar

klepp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kleppr

Tyding og bruk

  1. klump i mjølmat
  2. svaberg ved sjøen brukt til fisketørking
  3. stong, klubbe med krok til å huke fisk med

kreke

kreka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med krake (3 og krok , opphavleg ‘krumme seg’

Tyding og bruk

gå eller røre seg seint;
slepe seg fram;
krype, kravle, krabbe
Døme
  • kreke seg opp trappa

krinkel og krok

Tyding og bruk

Sjå: krinkel
  1. slyngingar, svingar
    Døme
    • stien gjekk i krinklar og krokar
  2. bortgøymd stad;
    alle tenkjelege stader
    Døme
    • insekta kryp fram frå alle krinklar og krokar;
    • kjenne kvar krinkel og krok i skuleverda

krik, krike

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kríkr, kriki

Faste uttrykk

  • krik og krok
    • buktingar, svingar
      • elva går i krikar og krokar
    • alle tenkjelege stader
      • kleda låg slengde i krik og krok;
      • leite i alle krikar og krokar