Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 101 oppslagsord

kasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
    stor øskje
    Døme
    • ei kasse øl;
    • dei pakka bøkene i kasser
  2. noko som minner om formen av ei kasse
    Døme
    • bilen er ei gammal kasse;
    • bydelen er berre store kasser av betong
  3. noko som omgjev eller beskytter noko
  4. rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
    Døme
    • sitje i kassa
  5. forråd av pengar;
    kassaapparat, pengeskrin
    Døme
    • ho tel opp kassa;
    • dei stal av kassa
  6. middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite pengar;
    pengemangel
    • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
  • per/pr. kasse
    • som har penger
    • som føler seg i form;
      som er i orden
      • ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
      • uttalen er ikkje heil per kasse;
      • ho er alltid per kasse når det gjeld mote
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    betale
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet

klakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av klakke (2

Tyding og bruk

kontokunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kunde som har konto (1) i bank eller butikk

kontantautomat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

automat i ein bank der kontohavarar kan ta ut kontantar;

kasserar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk cassiere, av cassa ‘kasse’

Tyding og bruk

  1. person som tek seg av inn- og utbetalingar, rekneskap (1) og liknande i ei forretning, ein organisasjon og liknande
    Døme
    • han er kasserar i husflidslaget
  2. tilsett i bank som sit i kassa og ekspederer kundar
    Døme
    • den maskerte ranaren trua kasseraren

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. det å slå;
    einskild bruk av hand eller reiskap til å slå med;
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • lyfte armen til slag;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med balltreet, racketen
    • rapp (5, spark (3
      • få eit slag av hestehoven
    • dask, støyt
      • falle og få eit slag i hovudet
    • plask (1, smell (2
      • høyre slaga av bølgjene mot båtsida
    • det at stempel i ein maskin vandrar opp eller ned (att eller fram)
      • høyre slaga i maskinen
    • rytmisk samandraging
      • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet;
      • eit slag i luftaeit tiltak utan verknad;
      • ha fritt slagha full handlefridom
  2. noko som råkar ein
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag
  3. brå lamming i kroppen
    Døme
    • hjarteslag;
    • døy av slag
  4. væpna kamp, strid
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • tape, vinne eit slag
  5. einskild omgang av ein leik, eit spel
    Døme
    • eit slag krokket, kort
  6. stykke mellom kvar gong ein vender;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  7. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  8. laustsitjande overplagg utan ermar
    Døme
    • regnslag
  9. far (2, 1), merke (etter dyr)
    Døme
    • slag etter gaupe
  10. råske, væte på noko
    Døme
    • jordslag
  11. øvste borda i framrommet på ein båt;
  12. noko som ein slår mot
    Døme
    • spikarslag

Faste uttrykk

  • i godt slag
    i god form
  • i slag
    i god form
  • med eitt slag
    brått
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak (2, 3) for (noko)

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren (trassenten) oppmodar ein annan (trassaten) om å betale ein viss sum innan ei viss tid til den rette vekselhavaren (remittenten);
    dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut, trekkje ein veksel på ein bank;
    • akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, løyse inn ein veksel
  2. tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon

Faste uttrykk

  • trekkje store vekslar på
    krevje mykje av

eurovaluta

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk eurocurrency

Tyding og bruk

  1. innskot i europeisk bank i ei anna pengeeining enn den gjeldande i heimlandet til banken; jamfør eurodollar

juling

substantiv hokjønn

Opphav

av jule

Tyding og bruk

  1. det å gje nokon fleire slag (og spark), til dømes som straff eller av sinne;
    Døme
    • få juling;
    • gje nokon juling
  2. hard behandling;
    hard påkjenning
    Døme
    • partileiaren måtte tole mykje juling på landsmøtet

Faste uttrykk

  • som juling
    brukt forsterkande: svært, enormt;
    som berre det
    • han var stygg som juling;
    • skogen veks som juling;
    • det gjekk som berre juling

inneståande 2

adjektiv

Tyding og bruk

som står på konto i ein bank eller liknande
Døme
  • inneståande midlar