Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
50
oppslagsord
gje opp anden
Tyding og bruk
døy
;
Sjå:
ande
Døme
den gamle karen gav opp anden til slutt
Artikkelside
ande ut
Tyding og bruk
døy, slokne
;
Sjå:
ande
Døme
ho anda ut etter eit langt og rikt liv
Artikkelside
heilag
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heilagr
,
opphavleg av eit
germansk
substantiv
haila
‘lykke’
,
jamfør
norrønt
heill
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
som er knytt
eller
vigd til
eller
står nær guddomen
;
som er føremål for religiøs vørdnad
eller
dyrking
;
opphøgd over alt verdsleg
;
guddomleg
(1)
Døme
heilage Gud
;
Den heilage ande
;
den heilage skrifta
;
heilage bøker
;
heilage kyr
;
Olav den heilage
;
den heilage Birgitta
;
stå på heilag grunn
;
få sjå det heilage landet
verdifull, dyrebar, umisseleg
Døme
eit heilagt minne
urikkeleg
Døme
det er mi heilage overtyding
brukt som
adverb
love noko dyrt og heilagt
rettferdig
Døme
i heilag vreide
Faste uttrykk
det aller heilagaste
det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
rom med det mest verdifulle
;
bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
bli med inn i det aller heilagaste
halde heilag
vie til gudsdyrking
;
syne audmykt framfor
halde kviledagen heilag
heilag krig
krig som blir ført av religiøse grunnar
kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
Artikkelside
gufs
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
gufa
‘røyk, damp’
;
samanheng
med
gov
Tyding og bruk
(kald) vindpust
Døme
eit gufs av kulde
luftstraum med sterk lukt
Døme
eit gufs av roten ande
i
overført tyding
: noko som vekkjer utrivelege kjensler
Døme
eit gufs av mellomalder
;
synspunktet hennar er eit gufs frå fortida
Artikkelside
blåse
2
II
blåsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blása
Tyding og bruk
om luft: vere i strøymande rørsle
Døme
det blæs i fjellet
;
nordavinden bles gjennom byen
om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
Døme
eit vindkast som bles trea over ende
;
stormen blæs sand og jord over vegen
bli ført av vinden
eller
ein annan luftstraum
Døme
hatten bles på sjøen
puste ut gjennom munn eller nasebore
;
ande tungt
;
fnyse
Døme
oksen frøste og bles
;
blåse røyk gjennom nasen
;
ho berre blæs av alle rykta
–
avviser alle rykta
få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
Døme
blåse på horn
;
domaren bles i fløyta
;
blåse til avmarsj
lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
Døme
blåse såpebobler
;
blåse glas
sende ut luftstraum med ymse reiskapar
Døme
blåse håret tørt med fønar
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
domaren bles av kampen
blåse i
ikkje bry seg om
eg blæs i kva folk meiner
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
blåse opp
ta til å blåse
;
blåse stadig kraftigare
blåse opp til storm
få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
blåse opp ein ballong
forstørre
blåse opp eit bilete
i
overført tyding
: gjere større eller viktigare enn fortent
;
overdrive
blåse opp dramatiske enkelthendingar
blåse raudt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
han bles raudt og vart fråteken førarkortet
blåse seg opp
øse seg opp
folk som blæs seg opp over politisk satire
blåse støvet av
i
overført tyding
: ta opp att
;
aktualisere
blåse støvet av lyntogvisjonane
blåse ut
sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
blåse ut lyset
skjøne kva veg vinden blæs
skjøne korleis ei sak utviklar seg
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
Artikkelside
åndsdåp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
religiøst mål
: særskild (sterk) oppleving av Den heilage ande; sjå
ande
(
1
I
, 4)
Artikkelside
ålande
adverb
Opphav
av
ål-
og
-ande
(
2
II)
Tyding og bruk
heilt, reint
Døme
ålande
vaken
;
ålande
våt
Artikkelside
øne
øna
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
målføre
stå å öna
‘ikkje bli ferdig’
;
kanskje
samanheng
med
ande
(
2
II)
Tyding og bruk
stire lenge sanselaust, fortulla, vilt
eller
tvilrådig
;
glane, stire måpande, i stor undring
eller
dumt (på noko)
Døme
bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover
;
stå ikkje så og øn!
ungane ønte på dei framande
om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
vente og stunde lenge
Døme
kua øner etter mat
gå ikring utan mål
;
tulle ikring
Døme
dei gjekk og ønte oppe heile natta
;
han ønte seg bort i skogen
–
tulla seg bort
kjenne seg svimren
;
svimre
,
øre
(
3
III)
tale fortulla og ugreitt
;
ørske
(
2
II)
,
tøve
refleksivt
:
Døme
han står berre og øner seg i arbeidet
Faste uttrykk
øne bort
uvite
øne seg inn på
vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
øne seg
late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside
ørande
adverb
Opphav
av
ør-
og
-ande
(
2
II)
Tyding og bruk
forsterkande
: svært
Døme
ørande
liten
Artikkelside
vindande
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ande
(
1
I)
Tyding og bruk
vindpust
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100