Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
155
oppslagsord
mottaksplass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plass i eit
asylmottak
(eller i ein annan type mottak)
Døme
byggje ut fleire mottaksplassar
Artikkelside
modell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
modello
,
av
latin
modulus
‘mål, målestokk’, diminutiv av
modus
‘måte’
;
jamfør
modus
Tyding og bruk
førebilete eller form som noko skal lagast etter
;
mønster
(1)
Døme
snikre etter modell
;
eg har lyst til å sy den same modellen i eit anna stoff
som etterledd i ord som
rollemodell
kopi i minska målestokk
;
miniatyr
(2)
Døme
dei har brukt lang tid på å lage ein modell av skipet
type
(
1
I
, 1)
,
utgåve
Døme
bilen er ein eldre modell
;
dei kjøpte den dyraste modellen av pc-en
skjematisk, ofte forenkla framstilling av ein teori, ein plan
eller liknande
Døme
sosialøkonomiske modellar
;
dei arbeider med ein ny matematisk modell
som etterledd i ord som
datamodell
forretningsmodell
person som har til yrke å bli fotografert
;
person
eller
ting som blir brukt som førebilete i kunst
Døme
stå modell for ein kunstnar
;
forfattaren har brukt levande modellar
som etterledd i ord som
aktmodell
fotomodell
(kostbart) klesplagg som er laga i eitt eksemplar
Døme
kjolen er ein modell
Artikkelside
modifikasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
modifisere
Tyding og bruk
mindre endring
;
tillemping
,
innskrenking
Døme
framlegget vart godteke med visse modifikasjonar
modifisert type
;
variant
(1)
Faste uttrykk
ei sanning med modifikasjonar
ikkje heilt sant
;
meir lygn enn sanning
Artikkelside
maskulin
adjektiv
Vis bøying
Uttale
masˊkulin
;
maskuliˊn
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
mas
‘hankjønnsvesen’
Tyding og bruk
særmerkt for ein mann
;
mannleg
,
mandig
Døme
ha eit maskulint ideal
;
han er ein utprega maskulin type
som er av grammatisk hankjønn
Døme
maskuline substantiv
Artikkelside
martini
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
til det italienske vinfirmaet
Martini
&
Rossi
Tyding og bruk
ein type
vermut
cocktail av gin
eller
vodka og vermut
Artikkelside
mønster
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
,
av
mellomalderlatin
monstra
‘prøvestykke’
;
av
latin
monstrare
‘vise fram’
Tyding og bruk
førebilete, teikning eller oppskrift til å lage noko etter
;
modell
(1)
Døme
eg heklar helst utan mønster
;
kjolen er sydd etter mønster
føredøme
,
ideal
(
1
I
, 2)
,
eksempel
(2)
Døme
ho er eit mønster for andre
som etterledd i ord som
dydsmønster
måte noko er ordna på
eller
skjer på
;
skjema
(1)
,
system
(3)
Døme
passe inn i mønsteret
;
opplæringa går etter eit fast mønster
;
eg skimtar eit mønster i dei merkelege påfunna hennar
som etterledd i ord som
bøyingsmønster
kjønnsrollemønster
åtferdsmønster
figur, motiv eller teikning til dekorasjon
eller liknande
, ofte teke att fleire gonger i eit visst system, og gjerne med ulike fargar
eller
opphøgde parti
Døme
mønsteret i bildekket
;
i hallen har dei ein tapet med mønster på
som etterledd i ord som
batikkmønster
fiskebeinsmønster
rutemønster
form eller type av til dømes sølvtøy eller dekkjetøy
Døme
til bryllaupet ynskte dei seg meir av det mønsteret dei samla på
Artikkelside
kjenne lusa på gonga
Tyding og bruk
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
;
Sjå:
gonge
,
lus
Døme
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
Artikkelside
lus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lús
Tyding og bruk
lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
Døme
lopper og lus
;
få lus
som etterledd i ord som
flatlus
hovudlus
særleg
i
samansetningar
: dyr som liknar
lus
(1)
som etterledd i ord som
bladlus
lakselus
brukt nedsetjande om person som
til dømes
er gniten eller stakkarsleg
som etterledd i ord som
fattiglus
linselus
hårete frø i nyper
enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg
;
jamfør
lusekufte
Faste uttrykk
kjenne lusa på gonga
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
som ei lus mellom to negler
i knipe
som ei lus på ein tjørekost
svært sakte
Artikkelside
krystallapparat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
radioapparat av eldre type med
krystalldetektor
(1)
Artikkelside
kaliber
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
fransk
calibre
og
arabisk
qalib
‘støypeform’
;
frå
gresk
kalapoús
Tyding og bruk
mål for innvendig dimensjon av løpet på eit skytevåpen
i
overført tyding
:
slag
(
2
II)
,
sort
,
type
(
1
I
, 1)
Døme
han var ikkje av hans kaliber
;
det er sjeldan ein kunstnar av det kaliberet kjem hit
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100