luke 1
substantiv hokjønn
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- lem, lita dør til å stengje ei opning med
- som etterledd i ord som
- bakluke
- damluke
- kjellarluke
- opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk og liknande
Døme
- sitje i luka på postkontoret;
- skalke lukene
- som etterledd i ord som
- billettluke
- lasteluke
- lufteluke
Faste uttrykk
- luft i lukaliv og røre