Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 121 oppslagsord

korpus 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av latin corpus ‘kropp’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit uformeleg korpus
  2. innsamla materiale;
    (elektronisk) samling av tekstar

motto

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av seinlatin muttum ‘mumling’; jamfør fransk mot ‘ord’

Tyding og bruk

  1. slåande ord eller setning som i sum gjev uttrykk for det ein person, samskipnad eller liknande arbeider for;
    slagord, valspråk, parole
    Døme
    • idrettslaget har mottoet ‘Ei sunn sjel i ein sunn kropp’
  2. sentens, fyndord eller sitat nytta som overskrift til ei bok eller eit kapittel for å peike på hovudideen;
    stikkord som kjenneteikn på eit kunstverk som blir sendt inn til ei tevling

nervesystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nett av nerveceller i ein kropp som syter for samband med omverda og samarbeid mellom dei ulike organa i kroppen

Faste uttrykk

  • det autonome nervesystemet
    den delen av nervesystemet som held oppe funksjonen i kjertlar, hjartet og organ med glatt muskulatur, og som fungerer uavhengig av medvitet
  • det perifere nervesystemet
    nervane som går frå hjerne og ryggmerg og ut til alle delar av kroppen

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi åndLuk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaugfort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar

møde 2

møda

verb

Opphav

norrønt mǿða; av mo (3

Tyding og bruk

  1. gjere trøytt;
    ta hardt på;
    • brukt som adjektiv:
      • ein mødd kropp
  2. Døme
    • eg vil ikkje møde dei

Faste uttrykk

  • møde seg
    streve hardt;
    gjere sitt beste
  • møde ut
    trøytte ut

møyrbanke, mørbanke

møyrbanka, mørbanka

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • møyrbanke biffen
  2. gje kraftig juling
    Døme
    • dei møyrbanka motstandarane
  3. gjere lemster
    Døme
    • eg kjende meg ganske møyrbanka etter skituren
    • brukt som adjektiv:
      • ein møyrbanka kropp

innsåpa

adjektiv

Tyding og bruk

full av såpeskum
Døme
  • ein innsåpa kropp

insekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjere inn’, opphavleg ‘dyr med innskjeringar’

Tyding og bruk

leddyr av klassa Insecta med tredelt kropp, tre par føter og oftast to par venger

langflat

adjektiv

Tyding og bruk

utstrekt med nesten vassrett kropp
Døme
  • liggje langflat på magen og sole seg;
  • dei sprang så fort at dei låg langflate i målområdet;
  • publikum låg langflate og lo så tårene trilla

Faste uttrykk

  • leggje seg langflat
    ta på seg skulda for noko
    • leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet