Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
121
oppslagsord
korpus
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
corpus
‘kropp’
Tyding og bruk
lekam
(1)
,
kropp
(1)
Døme
eit uformeleg korpus
innsamla materiale
;
(elektronisk) samling av tekstar
Artikkelside
motto
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
,
av
seinlatin
muttum
‘mumling’
;
jamfør
fransk
mot
‘ord’
Tyding og bruk
slåande ord eller setning som i sum gjev uttrykk for det ein person, samskipnad
eller liknande
arbeider for
;
slagord, valspråk, parole
Døme
idrettslaget har mottoet ‘Ei sunn sjel i ein sunn kropp’
sentens, fyndord eller sitat nytta som overskrift til ei bok
eller
eit kapittel for å peike på hovudideen
;
stikkord som kjenneteikn på eit kunstverk som blir sendt inn til ei tevling
Artikkelside
nervesystem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nett av
nerveceller
i ein kropp som syter for samband med omverda og samarbeid mellom dei ulike organa i kroppen
som etterledd i ord som
sentralnervesystem
Faste uttrykk
det autonome nervesystemet
den delen av nervesystemet som held oppe funksjonen i kjertlar, hjartet og organ med glatt muskulatur, og som fungerer uavhengig av medvitet
det perifere nervesystemet
nervane som går frå hjerne og ryggmerg og ut til alle delar av kroppen
Artikkelside
korps
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
corpus
‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’
;
jamfør
korpus
(
2
II)
Tyding og bruk
militær avdeling med særskild oppgåve
gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
som etterledd i ord som
diplomatkorps
hjelpekorps
teljekorps
(uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument
;
musikkorps
;
janitsjarorkester
,
brassband
Døme
ho spelar kornett i korpset
Artikkelside
ånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg etter
dansk
,
norrønt
ǫnd
‘ande, pust, sjel, liv’
,
seinare òg
innverknad
frå
tysk
Geist
,
fransk
esprit
;
samanheng
med
ande
(
1
I)
tyding
‘sjel’ etter
innverknad
frå kristendomen og
latin
spiritus
Tyding og bruk
ulekamleg, indre del av ein person
;
sjel
(2)
Døme
far, i dine hender gjev eg mi ånd
–
Luk 23,46
høgare medvits- og tankeliv
eller
andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske
eller
materielle
;
sjel
(1)
;
sinn
(
1
I)
det er ånd som skal styre land og folk
;
oppøving for ånd og kropp
;
leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det
;
personlegdom
Døme
dei store åndene i gamletida
;
vere den leiande ånda i noko
menneskesjel som noko uavhengig av kroppen
;
attergangar
,
spøkjelse
Døme
han for att og fram som ei fredlaus ånd
òg:
genius
,
fylgje
(
1
I)
verjeånd
overnaturleg, ulekamleg vesen
;
demon
Døme
vonde ånder
;
mane ånder
;
forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
–
fort og lydlaust
inspirasjon
Døme
få ånda over seg
idéinnhald,
grunnprinsipp
;
grunntanke
Døme
ånda i kristendomen
;
ånda i historieverket til Sars
;
vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
stemning
(
2
II)
;
huglynne
,
sinnelag
,
innstilling
, (livs)oppfatning
Døme
det er så god ånd i den heimen
;
det rådde ei god ånd mellom dei
;
vise god nasjonal ånd
;
dette er ikkje i Bjørnsons ånd
;
ånda frå 1814
i
uttrykk
:
Døme
gje opp, sleppe ånda
–
døy;
jamfør
ande
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
tenande ånder
tenestevillige hjelparar
eller
tenarar
Artikkelside
møde
2
II
møda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǿða
;
av
mo
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere trøytt
;
ta hardt på
;
røyne
(
2
II)
brukt som adjektiv:
ein mødd kropp
bry
(
2
II)
,
plage
(
2
II)
Døme
eg vil ikkje møde dei
Faste uttrykk
møde seg
streve hardt
;
gjere sitt beste
møde ut
trøytte ut
Artikkelside
møyrbanke
,
mørbanke
møyrbanka, mørbanka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
slå
møyr
(1)
Døme
møyrbanke biffen
gje kraftig juling
Døme
dei møyrbanka motstandarane
gjere
lemster
Døme
eg kjende meg ganske møyrbanka etter skituren
brukt som adjektiv:
ein møyrbanka kropp
Artikkelside
innsåpa
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
full av såpeskum
Døme
ein innsåpa kropp
Artikkelside
insekt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
insectum
, av
insecare
‘skjere inn’, opphavleg ‘dyr med innskjeringar’
Tyding og bruk
leddyr av klassa Insecta med tredelt kropp, tre par føter og oftast to par venger
Artikkelside
langflat
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utstrekt med nesten vassrett kropp
Døme
liggje langflat på magen og sole seg
;
dei sprang så fort at dei låg langflate i målområdet
;
publikum låg langflate og lo så tårene trilla
Faste uttrykk
leggje seg langflat
ta på seg skulda for noko
leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100