Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

dekkje, dekke 2

dekkja, dekka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tekke (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • landskapet er dekt av flaumvatn;
    • snøen dekte marka;
    • dekkje matrestane med plast;
    • flisene dekte veggen
  2. gjere eit bord klart for måltid;
    setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
    Døme
    • dekkje bordet;
    • bordet var dekt til selskap;
    • vi dekte til 12 mann
  3. vere stor nok til å utlikne (2) eller betale;
    Døme
    • dekkje eit behov;
    • bedrifta dekte reisekostnadene;
    • dekkje etterspurnaden etter ei vare;
    • få dekt utgiftene sine
  4. vere identisk eller kongruent med;
    svare til, vere lik;
    vere likeverdig med
    Døme
    • figurane dekkjer kvarandre;
    • dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
  5. omfatte, femne (2) om;
    gjelde
    Døme
    • lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år;
    • kulturhuset skal dekkje heile regionen;
    • legen dekkjer eit stort område;
    • norskfaget skal dekkje mange emne;
    • politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
  6. verne mot angrep, mistanke eller liknande;
    Døme
    • dekkje nokon med falsk forklaring;
    • finne ord å dekkje seg bak;
    • har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste;
    • dekkje seg bak ein fasade
  7. referere eller rapportere frå;
    skildre alt om
    Døme
    • dekkje landsmøtet for avisa;
    • reporteren som dekte vinter-OL
  8. om hund, særleg i kommando: leggje seg ned
    Døme
    • dekk!

Faste uttrykk

tvangsarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

før: fridomstap med arbeid under tilsyn, brukt mot lausgjengarar og liknande;
no mest: fridomstap med arbeid under streng kommando, brukt som straff særleg for politiske fangar

givakt, gjevakt

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter dansk giv akt, militær kommando; sjå u akt (2

Tyding og bruk

i militærstell: (stram, kommandert) grunnstilling
Døme
  • stå i (stram) givakt

brøle

brøla

verb

Tyding og bruk

  1. om større dyr: bure (1, gaule (1
    Døme
    • oksen bura og brølte
  2. om folk: rope, skrike
    Døme
    • brøle ein kommando;
    • brøle av latter
  3. om naturfenomen og maskinar eller motorar: gje frå seg ein sterk lyd
    Døme
    • stormen brøler rundt novene

befale

befala

verb

Uttale

befaˊle

Opphav

av lågtysk bevalen

Tyding og bruk

  1. gje ordre til;
    Døme
    • eg befaler deg å gjere det

atti

preposisjon

Tyding og bruk

  1. bak i, i
    Døme
    • sitje langt atti salen;
    • hange atti vogna;
    • det ligg atti baksetet
    • attende til, i
      • gå atti barndomen;
      • stå, vere atti vegen for eini vegen
  2. innåt, borti attanfrå
    Døme
    • segle atti ei skute
  3. som adverb: bak (i)
    • i kommando til ei ku: attover i båsen
      • trø atti!
      • ta attita fatt att;
      • hange attiòg: vare;
      • halde attihalde att, bremse

Faste uttrykk

  • atti staden for
    i staden for
  • sjå atti
    skimte
  • skjenkje atti
    fylle på