Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

låtteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som vekkjer lått (og spott);
løyen, latterleg, komisk
Døme
  • eit låtteleg syn;
  • det er låtteleg å stelle seg slik
  • brukt som forsterkande adverb:
    • summen er låtteleg liten

krumspring

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk krumspring, opphavleg ‘hopp med krumme bein’; jamfør krum

Tyding og bruk

  1. komisk, klossete hopp
  2. i overført tyding: påfallande, merkverdig framferd
    Døme
    • gjere krumspring i resonnementet

karikatur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk ‘overlessing’; jamfør karikere

Tyding og bruk

  1. framstilling (teikning, film eller liknande) der typiske trekk blir overdrevne eller forvrengde på ein satirisk eller komisk måte;
    jamfør parodi
    Døme
    • teikne karikaturar
  2. forvrengt motstykke av noko eller nokon
    Døme
    • vere sin eigen karikatur

pjerrot

substantiv hankjønn

Uttale

pjeråˊ

Opphav

av fransk pierrot ‘bajas’, diminutiv av Pierre

Tyding og bruk

kvitkledd og kvitsminka komisk figur i pantomime eller commedia dell'arte

gag 1, gagg

substantiv hankjønn

Uttale

gægg

Opphav

frå engelsk opphavleg ‘oppdikta soge, påfunn’

Tyding og bruk

overraskande, komisk innslag eller påfunn i film, revy eller liknande
Døme
  • ein film full av gagar

harlekin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk harlequin, frå italiensk arlecchino; opphavleg etter namnet på ein komisk tenarfigur i den italienske maskekomedien

Tyding og bruk

gjøglar, klovn, narr

urkomisk

adjektiv

Opphav

av ur- (3)

Tyding og bruk

uhyre komisk

ufrivillig, ufriviljug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. mot eigen vilje, motvillig
    Døme
    • ufriviljug fangenskap
  2. Døme
    • ein ufriviljug dukkert;
    • han er ufriviljug komisk

travesti

substantiv hankjønn

Opphav

eigenleg fransk perfektum partisipp

Tyding og bruk

  1. komisk vrengjebilete av eit diktverk i den høgare stilen ved at ein hentar personar og handling frå eit kvardagsleg eller annleis miljø
  2. komisk og gjønande etterlikning av ein litterær stil eller av eit diktverk

tragikomedie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin tragi(co)comoedia

Tyding og bruk

  1. skodespel som først artar seg som ein tragedie (1), men som får ein lykkeleg og komisk utgang
  2. hending, tilburd med både komiske og tragiske innslag