Nynorskordboka
karikere
karikera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å karikeraå karikere | karikerer | karikerte | har karikert | kariker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| karikert + substantiv | karikert + substantiv | den/det karikerte + substantiv | karikerte + substantiv | karikerande |
Opphav
av italiensk caricare ‘overlesse’; av latin carrus ‘kjerre’Tyding og bruk
lage karikatur (1);
framstille eller etterlikne på ein låtteleggjerande måte
Døme
- karikere ein person
- brukt som adjektiv:
- gje att i karikert form