Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

landeveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veg på landet (1 til allmenn ferdsel

køyreretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. retning som køyretøy køyrer i
    Døme
    • sitje i køyreretninga
  2. påboden retning for ferdsel
    Døme
    • køyre mot køyreretninga i ei einvegskøyrd gate

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    vere sikra retrett
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig

grenselos

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som losar folk over ei landegrense (særleg om ferdsel til Sverige under den andre verdskrigen)

føre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fǿri; samanheng med fare (2 og føre (4

Tyding og bruk

  1. tilstand på vegdekke eller jordoverflata, særleg når det gjeld snø og med tanke på ferdsel
    Døme
    • køyre på dårleg føre;
    • no er det godt føre i skiløypa
  2. (høve til) skyss
    Døme
    • få føre over fjorden
  3. Døme
    • vere i godt føre
  4. Døme
    • fare i eit (fælt) føre
  5. jamfør eldføre

gatetrafikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ferdsel i gatene

gjenge 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gengi ‘følgje, hjelp’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha sitt gjenge der i huset
  2. gang (3–4), utvikling, drift, funksjon;
    Døme
    • arbeidet er i godt gjenge;
    • livet har kome i sitt gamle, vande gjenge;
    • kome ut av gjenge;
    • alt har sitt gjengesin eigen måte e l
  3. spiralforma spor, rille på skrue, mutter, røyr og liknande;
  4. spor eller rom som ein mekanisme går (rundt) i, til dømes for nøkkel i ein lås, for aksling i eit lager, for hengsle på dør

ferdselsforbod, ferdsleforbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forbod mot ferdsel i eit område

samferdsel

substantiv hankjønn

samferdsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ferdsel, samkvem mellom to eller fleire stader;
Døme
  • livleg samferdsel

eigedom

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt eign femininum

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dette er all min eigedom
  2. jordstykke, ofte med hus, som ein eig
    Døme
    • ein gild eigedom;
    • tillate ferdsel på eigedomen

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom