Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

fakte

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av lågtysk vacht ‘fekting’

Tyding og bruk

  1. særleg i fleirtal: hand- eller kroppsrørsler;
    måte å føre seg på;
    Døme
    • gjere fakter med hendene;
    • gjere ville fakter;
    • understreke både med ord og fakter
  2. tilgjord, uekte framferd;
    Døme
    • det er berre fakter

ters 1

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Terz av; latin tertia, tertius ‘den tredje’

Tyding og bruk

  1. i musikk: intervall på tre tonesteg
  2. tredje tonesteg i diatonisk skala;
    det øvste av tre tonesteg
  3. nest djupaste strengen på ei fele;
  4. i fekting: hogg eller støyt i høgd med andletet mot den høgre sida til motstandaren
  5. i kortspel: rekkje av tre kort etter kvarandre i den same fargen

en garde!

Tyding og bruk

kommandorop i fekting: ta gardestilling!
Sjå: en garde

gardestilling

substantiv hokjønn

Opphav

av garde (3

Tyding og bruk

  1. i visse kampsportar: forsvarsstilling med heva hender og underarmar

fektesport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fektekunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

en garde

adverb

Uttale

ang garˊd

Opphav

av fransk en ‘i, på’ og garde ‘vakt’

Tyding og bruk

på vakt
Døme
  • stå en garde

Faste uttrykk

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk volta ‘vending, gang’; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

  1. i fekting: bråkast, vending for å bøye unna for støyt
  2. stup med framlengs eller baklengs heilvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. det å styre hest i ring rundt seg til dømes med taum;
    sirkelrund bane som ein hest følgjer i rideøvingar
  5. ridetime med elevgruppe

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjere rundkast

parade

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; opphavleg frå latin parare ‘førebu’

Tyding og bruk

  1. det at ei militæravdeling står oppstilt eller defilerer under mønstring eller inspeksjon
  2. i skule, militærleir: frammøte utanom vanleg tid, pålagt som disiplinærstraff
  3. i fekting, bryting, boksing: avverjing av åtak, støyt, slag eller liknande
  4. i riding: brå stogg eller bremsing av hest som er i stor fart

fektar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv med fekting