Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 487 oppslagsord

rekordhøg

adjektiv

Tyding og bruk

høgast i sitt slag (til no)
Døme
  • rekordhøge prisar

rekordstor

adjektiv

Tyding og bruk

størst i sitt slag (til no)
Døme
  • eit rekordstort underskot;
  • det var rekordstor deltaking på folkemøtet

rekordlåg

adjektiv

Tyding og bruk

lågast i sitt slag (til no)
Døme
  • rekordlåg arbeidsløyse

grunnleggje, grunnlegge

grunnleggja, grunnlegga

verb

Tyding og bruk

  1. byrje på;
    skipe, etablere, danne
    Døme
    • grunnleggje ein by;
    • dei hadde lenge snakka om å grunnleggje sitt eige parti
  2. byggje (på), tufte (2, 2)
    Døme
    • politikken er grunnlagd på radikale idear

grundig

adjektiv

Opphav

av grunn (1

Tyding og bruk

omhyggjeleg, djuptgåande, nøye
Døme
  • vere grundig i arbeidet sitt;
  • verksemda sette i gong ein grundig gjennomgang av produksjonen
  • brukt som adverb
    • arbeide grundig;
    • ta grundig feil;
    • arbeidet er overtydande og grundig gjort

glimre

glimra

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

  1. kaste skinande glans;
    skine sterkt;
  2. merkje seg ut;
    briljere, imponere
    Døme
    • glimre med kunnskapane sine

Faste uttrykk

  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fråvær
    utmerkje seg ved ikkje å vere til stades

glideflukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at fuglar seglar i lufta utan å røre vengene, eller at fly flyg utan hjelp av motor
    Døme
    • ein fugl i glideflukt;
    • flyet er i glideflukt
  2. i overført tyding: det å stille og umerkeleg endre synspunkt eller ståstad
    Døme
    • politisk glideflukt;
    • dei er i glideflukt vekk frå sitt eige forslag

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

  1. i antikk naturvitskap: urstoff
  2. del av eit heile;
    Døme
    • setje opp hus av prefabrikkerte element;
    • dei ulike elementa i forteljinga;
    • eit forstyrrande element i saka
  3. særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
    Døme
    • destruktive element;
    • ytterleggåande element
  4. særleg i fleirtal: naturkrefter
    Døme
    • stri mot elementa
  5. i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
    del av elektrisk batteri (4)
  6. i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

  • dei fire elementa
    jord, vatn, luft og eld
  • det våte element
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlege miljø;
    der ein liker seg

forvalte sitt pund

Tyding og bruk

Sjå: pund
  1. bruke dei evnene og midlane ein har, best mogleg
    Døme
    • fotballaget har forvalta sitt pund godt
  2. forvalte midlar ein har fått ansvaret for
    Døme
    • arvingen hadde forvalta pundet sitt på ein god måte

pund

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pund; av latin pondus ‘vekt’

Tyding og bruk

  1. eldre norsk vekteining, særleg nytta om skålpund
  2. mynteining i Storbritannia og fleire andre land
    Døme
    • engelske pund;
    • i Storbritannia er 1 pund = 100 pence;
    • i Egypt, Sudan, Libanon og Syria er 1 pund = 100 pjaster

Faste uttrykk

  • forvalte sitt pund
    • bruke dei evnene og midlane ein har, best mogleg
      • fotballaget har forvalta sitt pund godt
    • forvalte midlar ein har fått ansvaret for
      • arvingen hadde forvalta pundet sitt på ein god måte