Nynorskordboka
pund
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit pund | pundet | pund | punda |
Opphav
norrønt pund; av latin pondus ‘vekt’Tyding og bruk
- eldre norsk vekteining, særleg nytta om skålpund
- til dømes
- bismarpund
- lispund
- skippund
Døme
- engelske pund;
- egyptiske pund
- evner, talent (2
Døme
- forvalte sitt pund